Moss bys historie - Moss Historielag

357
Jordeiendomsforhold 1865.
Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Krøtter og kvinnfolk
Om de «fine» konkurrerte om å ha flest og vakrest hester, konkurrerte
bøndene i kyr. Ikke minst målte bondekonene sin status i
hvor mange kyr de stelte.
Alle svigerdøtrene til Gudmund Olsen kom rimelig bra ut i en
slik konkurranse, for de stelte alle rundt ti kyr hver. Kona på Vestre
Gashus stelte femten kyr, og husholdersken til Anders Larsen på
Vanem kunne skryte av å melke samme antall. Men statusjag har
sin pris. Krøtterhold var arbeidskrevende, for kyrne skulle fores og
melkes tre ganger om dagen.
På husmannsplassene var det normalt bare en ku eller to på
hver plass. Og her var foret gjerne dårlig, så melken strakk vel
knapt nok til til eget bruk. På husmannsplassene var melkeproduksjonen
derfor mindre. Sannsynligvis forekom ennå den gamle
skikken med å sultefore krøttera vinteren igjennom.
I årene rundt 1860 var det å ha mange kuer i ferd med å gå over
fra å være et statustegn til å representere lønnsomt jordbruk. For
det å ha kyr i fjøset ble stadig mer profitabelt, etter hvert som
byfolket sluttet å holde kuer selv og gikk over til å kjøpe melk. En
innsender i Moss Tilskuer hevdet i mai 1866 at denne endringen
var av meget ny dato: Bare ti eller femten år tidligere var det knapt
en bonde i Moss og omegn som hadde levert melk til byen i større
mengder, hevdet han.
Tidligere på 1800-tallet hadde arbeidsfolk inne på Moss gjerne
drukket mye halvsøtt, alkoholsvakt øl og nokså lite melk til daglig.
Også da var det blitt konsumert melk i byen, men den stammet fra
kyr innen byens egne grenser. Nå, i 1865, var byen inne i en
overgangstid hva kyr og melk angikk.
Fra midten av 1800-tallet og utover endret forbruksmønsteret
seg i byen. Også arbeidsfolk kjøpte mer av maten sin og stilte
høyere krav til kvaliteten på det de fortærte. Ølet ble også mye
bedre. Samtidig ble det sterkere. Derfor nyttet det ikke å supe øl
mot tørsten. Kaffe kom nå inn som en stadig viktigere drikk. Melk
var en annen. Det var bra både for Michael Sundt og for alle
svigerdøtrene til Gudmund Olsen Ramberg.
Samtidig ble dansk herregårdssmør og hollandske oster i mengdevis
å få kjøpt inne i Moss. Også flesk og pølse importerte man
helst fra Danmark! Og når byfolket foretrakk utenlandske produkter,
hadde ikke bøndene i landsognet mye å stille opp. Om de
nå fortsatt produserte smør, måtte de bruke mesteparten selv. Men
melk kunne de selge. Situasjonen var dermed stikk motsatt av hva
den hadde vært bare hundre år tidligere, og i uminnelige tider
bakover.
I 1865 var det fortsatt en god del kyr inne i Moss. Men kyrne der
ble stort sett eid av folk i de større husene, og fikk delvis ernære seg
med biprodukter etter brennevins- og maltproduksjonen.
Inne i den bygården familien Sundt hadde bodd i før de flyttet ut