Moss bys historie - Moss Historielag

53 Barokk og pietisme
Forvalteren: Niels Michelsen Thune
(ca. 1675—1714) var forvalter
ved Moss jernverk i etableringsfasen.
Han var nær venn av sorenskriver
Henrik Thaulow og ble
siden gift med en av hans døtre.
Folk inne i byen kunne ikke unngå å høre om alt som skjedde.
Det er likevel ikke klart hvordan borgerskapet på Moss stilte seg til
det som foregikk på Moss jernverk i denne kritiske fasen. Vi kan
gjette oss til at Hans Thaulow, som var svoger av den tidligere
forvalter Niels Thune, støttet Elisabeth Hiibsch. Hvordan byfogd
Schiøth reagerte, vet vi. Han hadde stor medlidenhet med den
stakkars Elisabeth Hiibsch. Ikke bare fant han at fullmektigen fra
København oppførte seg klanderverdig og sårende, men mente
dessuten at den pågående konflikt hadde svært uheldige ringvirkninger
når det gjaldt bøndenes moral. For hvert år som gikk,
ble de mer og mer uvillige til å kjøre ved og kull.
Schiøth hadde muligens større sans for den menneskelige enn
den økonomiske side av konflikten. Åpenbart opprørte det Schiøth
at en mann kunne oppføre seg så hardt mot sin kjødelige niese. Fru
Hiibsch hadde da også selv fortalt ham hvordan onkelen hadde
grepet hennes hånd den gang hennes mann døde, og lovet å være
både far og forsørger for henne. Og så oppførte han seg slik!
Slik støtte gjør sterk. Den siste fase av striden mellom onkel og
niese tyder absolutt på at fru Hiibsch etter hvert var kommet til å
føle seg mer hjemme i Moss enn i København. Hun lyktes nå via
noen tinglysninger å sikre både sin datter, sorenskriver Hagerup,
som senere ble gift med denne datteren, kjøpmann Lauritz Hvidt
og flere madammer på Moss noen smuler fra det halvveis fallerte
boet. Først på høstparten i 1743 var prosessen endelig over. Da var
fru Hiibsch, egnens første kvinnelige bedriftseier, i ferd med å flytte
fra Moss jernverk.
Fru Hiibsch ble siden boende i relativt enkle kår i en mindre
leilighet inne i Moss til sin død i 1761. Ettersom flere av barna ble
norsk gift, var det naturlig for henne å bo i nærheten av dem.
Privilegier og Circumferens
Men hvordan var det så gått til at det fantes et jernverk i egnen?
Historien om hvordan Moss jernverk kom i gang, er karakteristisk
for eneveldets tid. Det er en historie om hvordan en rekke
beslutninger ble tatt over hodet på folk, uavhengig både av
borgerne på Moss og bøndene rundt Moss.
Selvfølgelig var det i København det begynte. Ernst Ulrich Dose
het en mann som sist på 1600-tallet sto sentralt i kretsen rundt
kong Frederik IV både i finans- og byggesaker. Det var ikke
vanskelig for ham å få kongens velvilje da han satte seg i hodet å
anlegge et jernverk ved Moss.
Danskekongene var generelt positivt innstilt overfor slike prosjekter.
Over hele Europa hadde det foregått en ivrig søking etter
metaller fra tidlig på 1500-tallet for fyrstenes regning. Og med
bergverkskongen Christian IV hadde slik virksomhet fått et gjennomslag
også i Norge: Resultatet ble Bærum, Fossum, Eidsvold og