Moss bys historie - Moss Historielag

210 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Vannrør av Ire som ble brukt fra
Mossefossen og ned til vannpostene
i byen. Legg merke til koblingsmekanismen
ved enden av det uthulte
trerøret. Mannen som laget
slike, ble kalt «postmager». Ingen
steder som lå høyere enn vannspeilet,
kunne selvsagt få vannpost.
øvrige virksomhet. Gjestene fikk den gang ta til takke med rom i
sidebygningen nord for butikklokalene hans. Holch beklaget seg
veldig både over sengene og de øvrige bekvemmeligheter: «Det var
et Gislers Logement i Miniatur.»
Om det var slik at Gude var den eneste som tok imot reisende,
eller om andre reisende var mer fornøyde, er ikke godt å si.
Gjestgiveri fortsatte det å være i Gudes hus i adskillige år etterpå.
Etter den tid gikk imidlertid den allsidige organisten i byen,Jens
Holvey, i gang med å ta imot reisende i tillegg til sine øvrige
aktiviteter. Først enda senere kom klubben i gang. Om det var slik
at det kom flere og flere reisende som betalte bedre og bedre for
seg, eller om det var den økte konkurransen som bidro til å heve
hotellstandarden i byen, er ikke godt å si. Bedre ble det i hvert fall,
om vi skal tro Lord Brougham.
Brand og Vand
Johannes Jenssen var byens «postmager» eller «rørlegger». Han
etterså den ene vannposten og den ene vannledningen som fantes i
Moss. Han bodde i Storgaden, og det var praktisk, for det var kun i
denne gaten man hadde tilgang til rennende vann.
Kjøpmann Gudes gård i Postmestergaden hadde da en tid hatt
vann som ble ledet ned fra Karme dam. I 1795 ville imidlertid
Gude legge inn vann også i den gården han hadde i Storgaden, og
ledet derfor vannet ned dit. Ved den anledning var det nok Jenssen
kom inn i bildet. Da ble det laget en vannpost på plassen foran
huset til Gude. Noen av husene i Storgaden fikk laget seg avstikkere
fra denne vannposten. I andre hus begynte man å gå til