Moss bys historie - Moss Historielag

322 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
skolen og med lærernes kapasitet. Bedre undervisning krevde
nemlig både flere lærere, mer penger og mer plass.
Ikke alle foreldre var like positivt innstilt til at barna skulle gå på
skolen. Syver «Synger» hos familien Blom var ikke gift, men et par
unger hadde han. Og når de forsømte skolen, måtte han svi for det.
Ett år fikk hele 32 forsørgere bot for å ha holdt sine barn borte fra
undervisningen. Noen var ikke motivert for å sende barna på
skolen, andre trengte barna til forskjellig arbeid.
I skolen var det fortsatt to hovedfag: Kristendom og Modersmål,
altså leseøvelser. I en tyve års tid hadde det nå foreligget «norske»
abc-bøker og lesebøker, noe som lettet lesetreningen. Samtidig ble
det fortsatt ofte brukt bibel- og katekismetekster til leseøvelser også
i byene. Det førte de to hovedfagene enda tettere sammen.
Regning og skrivning hadde nå innarbeidet seg sikker plass som
to andre fag av betydning. Langsomt vant så orienteringsfag, som
geografi, historie og etter hvert også naturkunnskap, seg en nisje.
Men det ble ikke mye undervisning i disse fagene, bare rundt tre
uketimer på et par —tre klassetrinn. Tegning, gymnastikk og sløyd
skulle ikke komme inn i skolen før nesten tyve år senere. Og det var
bare for jentene at håndarbeid var et fag som sto sterkt.
I 1865 var det fire mannlige lærere på allmueskolen. Tre av dem
var relativt unge, mellom 27 og 33 år. Ingen av dem var fra Moss.
I de fleste norske byer var det gutter fra landet som ble allmueskolelærere.
Disse tre kom fra henholdsvis Fåberg, Kviteseid og
Varteig. Men de gjorde sikkert sitt ytterste alle tre for å snakke slik
at mossebarna forsto hva de sa. To av dem bodde på skolen, de var
begge ugifte. Ugifte personer dominerte i læreryrket. Det var ikke
rart. En lærerlønning var ikke stort å forsørge en familie på.
I tillegg til disse tre unge, tidstypiske seminaristene hadde en
75-årig gammel mann nede fra Værlen også sitt daglige virke på
skolen. Gamle Ole Søevold hadde vært skipper i yngre år. Nå
fungerte han også som lærer. Hvor god pedagog han var, er ikke
godt å si. Men at den gamle skipper hadde mye å fortelle om, er det
ingen grunn til å tvile på. Rekrutteringen til skipsfarten ble sikkert
god!
Allmueskolen hadde dessuten fått tilsatt sin første lærerinne rett
forut for 1865. Det var jomfru Hanna Laulund, som var 29 år, ugift,
niese av kjøpmann Heyerdahl og datter av en fullmektig hos
Gerner. Hun hadde åpenbart med seg sin 17 år gamle søster på en
god del av undervisningen.
Om det ennå ikke var lovhjemlet, var det likevel et tidstypisk
trekk at kvinner nå omsider slapp til også i allmueskolen. Mannlige
lærere kunne på denne tiden utdanne seg ved lærerseminariene,
kvinner hadde stadig bare guvernantekurs og annen mer
tilfeldig opplæring å støtte seg på. Da var det kanskje ikke så uklokt
av Hanna Laulund selv å ta hånd om sin yngre søsters utdannelse?
I 1830-årene hadde skolen fremdeles holdt til i den gamle
«Spindhusgården» i Storgaden. De to lærerne hadde den gang hatt