Moss bys historie - Moss Historielag

387
Moss sett fra Jeløy umiddelbart for
anlegget av jernbane på byens sjøside.
Sannsynligvis laget etter gammelt
foto.
Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
1860-årene og skulle fra da av utgjøre «en rode» av i alt fire
veiroder i sognet. Ved «Rødsbro» skulle Hans Andersen nå få
tillatelse til å skjenke øl, heter det i 1865. Akkurat dette året var det
nemlig etablert en bro over sundet, til erstatning for den tidligere
fergen! Fra broen gikk så veien videre til Våler kirke.
I utgangspunktet hadde tanken vært den samme som for
Kambochausseen, at byen skulle bidra med åttendeparten over
åtte år. Men kostnadene ble større enn antatt, og nye bevilgninger
til prosjektet måtte siden følge.
Det var alt annet enn veldedighet som lå bakom dette engasjementet
i veisaken. Byens handelsstand hadde gode grunner til å
ønske seg bedre veier. Kommunikasjonene hadde i årene som var
gått, bedret seg i ulike strøk av landet. Bøndene i indre Smålenene
hadde fått enklere kommunikasjon med både Christiania og Fredrikstad.
Moss hadde fra gammelt av hatt både Våler og deler av Vestby
som et «naturlig» oppland. Nå fantes det ikke lenger noe naturlig
oppland. Muligens var kjøpmennene i Moss allerede sent ute med
å forsvare sitt revir. Veiutbygging var et nødvendig skritt å gå til.
Men det fantes andre former for kommunikasjonsutbygging også.
De skulle på kortere sikt vise seg mer effektive, mer i samsvar med
tidens krav.
Gra tispassasjerer
Norges første jernbanestrekning ble ferdig så tidlig som i 1854. Det
skulle ikke gå svært lang tid før Moss ble integrert i det nettverk
som i stjerneform stakk ut fra hovedstaden. Det skjedde i den første
store jernbaneutbyggingsperioden i Norge mellom 1872 og 1876.
Stortinget vedtok da bygging av syv — åtte individuelle anlegg, mer
enn dobbelt så mye som det som var utbygget tidligere.
I den politikk som preget norsk jernbanebygging, dominerte,
slik som for kanalutbyggingens vedkommende, en egen norsk
variant av liberalismen. Prinsippet var at staten bare trådte til med
støtte dersom de lokale interesser markerte seg sterkt til fordel for
en sak. Kanalbyggingen i Moss og Vansjøreguleringen hadde vært
tidstypiske tiltak. Lokalinteressene hadde måttet ofre mye selv for å
gjøre seg fortjent til statens hjelp. De måtte satse, i håp om få sine
penger igjen senere.
Men jernbaneutbyggingen gjennom Smålenene sto i en særstil-