Moss bys historie - Moss Historielag

332 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje':
Billige bluser og dårlige sko
De mossingene som ikke ville handle hos manufakturhandler
Anton Lund eller hos byens motehandlerinner, valgte sannsynligvis
å gå til en skredder og la ham eller henne ordne opp. Det var i
alt mer enn tyve menn og tre kvinner i Moss som kalte seg
skreddere, og seks av mannfolkene, samt en enke, hadde åpenbart
andre i sin tjeneste. I mange byer førte håndverksloven av 1839 til
en del endringer i næringslivets struktur, fordi loven oppløste
laugene. I Moss hadde man aldri hatt laug. Dermed ble forandringene
nesten umerkelige.
Eldste skreddermester i byen nå var Søren Thorsen Dilling, som
var født i Rygge, men hadde fått sitt svennebrev i Fredrikshald før
han flyttet til Moss. De andre mestrene i faget var født i Valdres,
Bergen, Trondheim eller Fredrikstad. Andreas Strømberg, den
yngste av mestrene, var født i Sør-Sverige. De fleste av skreddermestrene
hadde imidlertid vært svenner i andre byer innen de slo
seg ned i Moss.
I sin tjeneste hadde disse seks mestrene ni svenner og et mindre
antall læregutter. Ettersom de hadde reist rundt og sett og lært,
hadde de mye fagkunnskap å bibringe yngre menn i faget.
Skredderenken Christine Næss var også født i Sverige, men
hennes avdøde mann var norsk og hadde sannsynligvis møtt
henne på sin vandring. I motsetning til enkemadam Næss hadde
ikke den fraskilte Andrine Pillekrans borgerskap. Skredderske tillot
hun seg like fullt å kalle seg. Kanskje var det for å skille seg ut fra
alle de andre kvinnene som prøvde å gjøre seg gjeldende i
klesbransjen? Og kanskje kunne hun mer enn dem også?
De kunder som stilte lavere krav til kvalitet, eller bare hadde en
enkel bluse de skulle ha sydd, eller en «frakk» de skulle vrenge,
kunne henvende seg til en av byens mer enn tyve sypiker, sykoner
eller sømmersker. De kom hjem til kundene og sydde der, om man
ønsket det. Man fikk det man betalte for, var vel de faglærte
skreddernes motargument. For det ble nok billigere med en sykone,
men ble det bra?
Det er interessant å registrere at det i Moss by i 1865 bodde en
«Regnklæderarbeider». Han het Nikolay Jacobsen, var 74 år og
kom fra Rygge. Vi vet ikke hvem han arbeidet for, men det viser at
den senere oljetøyproduksjonen i byen har hatt eldre tradisjoner å
gripe tilbake til.
Om det var mange skreddere i Moss, var det enda flere
skomakere: 46 menn i alt hadde tilknytning til bransjen. Til
gjengjeld hadde man ikke her kvinnelige konkurrenter innen faget,
slik som skredderne.
Det var hele elleve mestre i faget. Gjennomtrekken blant skomakerne
i byen synes likevel å ha vært stor. Noen år før dette, i 1850,
var det i pressen blitt rettet en takk til kjøpmann Prydz for at han
hadde innført billig skotøy fra Christiania. Det gjorde at man slapp