Moss bys historie - Moss Historielag

355 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
bosatte seg på, ønsket ikke at hans sønner skulle bli husmenn eller
tjenestefolk. Han ville gjøre selveierbønder av flest mulig av dem.
Det var i 1824 Gudmund Olsen var kommet til Jeløy, hvor han
gjorde sitt første gårdskjøp — en part i Ramberg. Noen år etter
kjøpte han en del av Søndre Ås, og sist i 1830-årene hadde han
sikret seg Fuglevik, en del av jordveien under Røre og de resterende
deler av Ramberg og Søndre Ås.
Ettersom han ikke drev med annen virksomhet, må han ha
akkumulert alt sitt overskudd innen jordbruket. Alt tyder derfor på
at han var en meget driftig herre. At han i en periode fungerte som
verge for eieren av Renneflot, tyder også på det.
Gudmund Olsens to eldste sønner var tvillinger, og de ble
voksne innen faren riktig visste hva han skulle gjøre med sitt
jordimperium. Den ene av tvillingene slo seg derfor ned som
forpakter på Nøkkeland. Senere kom en yngre søster for å stelle for
ham da hun ble enke. Den andre tvillingen, Ole, giftet seg aldri,
men flyttet senere inn hos en av sine yngre brødre.
Gudmund Olsen var nok en særegen type i egnen rundt Moss,
men han var en tidstypisk figur i landsmålestokk. Det var mange
«nye menn» som kjøpte opp jord i disse årene, så mange at enkelte
politikere begynte å ane tendensen til en ny agrarstruktur i Norge.
Man ante visjonen av et kapitalistisk «europeisk» jordbruk med
landarbeidere og store, sammenhengende jordområder.
Da debatten blusset opp på Stortinget, så det ut til å bli flertall
for å avskaffe den gamle odelsretten. Og det ble det. Men absolutt
flertall var ikke nok til å forandre Grunnloven. Slaget var dermed
på en måte tapt for Gudmund Olsen og hans likesinnede. Snarere
enn jordreform fikk man en sementering av de tradisjonelle
jordeiendomsforholdene i Norge.
Det er all grunn til å tro at en mann som Gudmund Olsen fulgte
med i Stortingets debatter. Hva som foregikk på Stortinget og
ellers i landet, var imidlertid én ting. Hva hans sønner mente, var
noe annet. I stedet for å konsolidere sin stilling bestemte derfor
Gudmund Olsen seg til slutt for å dele opp den jord han hadde
samlet, og overlate litt jord til hver av sine halvvoksne sønner.
I 1851 satte han opp et skjøte der han overdro alle sine
eiendommer til sine yngre sønner: Johan, Mads, Olaus og Christian
Gudmundsen. De to første fikk hver sin Ås-gård, tredjemann
fikk Fuglevik, og de to siste delte Ramberg mellom seg. En ugift
datter ble boende på Ramberg, og det samme gjorde hans hustru,
da Gudmund Olsen selv døde noen år senere.
Ikke alle Gudmundssønnene ble like fruktbare. Én giftet seg
ikke, en fikk ikke barn. Likevel hadde Gudmund i 1865 seks
sønnesønner og seks sønnedøtre bare på Jeløy. I tillegg hadde han
en dattersønn på Nøkkeland og to datterdøtre inne i Moss, hvor en
datter hadde gjort byjente av seg og giftet seg med en møllearbeider.
Man kan derfor trygt si at Gudmund Olsen hadde fått
mange foll igjen for alt han hadde sådd på Jeløy.