Moss bys historie - Moss Historielag

185 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Faderløse barn og skamløse mødre
Den unge sagarbeideren Børre Bendzen i Kongens gade må ha
vært en meget tolerant — eller meget kvinnekjær — mann. Ikke
bare var han gift med en kvinne som var 25 år eldre enn ham, og
som hadde et barn fra før med en annen. Børre hadde i tillegg til
dette to kvinner innlosjert hos seg, en enke og en ugift jente med
hvert sitt barn.
Maria Svendsdatter bodde i 1801 innlosjert hos en sagmesterfamilie
i Storgaden. Hun hadde sin sønn hos seg og forsørget seg
og gutten med håndarbeid. En jevnaldrende venninne av henne,
Henrica Sørensdatter, var som Maria ugift, men hadde to barn å
forsørge alene. Mange av kvinnene i Moss hadde det til felles at de
var eller hadde vært ugifte mødre. Det var et nytt og «moderne»
fenomen i Moss. Slik hadde det ikke vært før.
Om man studerer giftermålssystemet i Moss i årene rundt 1801 i
detalj, blir det tydelig at det gamle «europeiske» systemet var i
oppløsning. Det viser seg ikke bare i det høye tallet på gravide
bruder av Kattrins type, men i det økende tallet på gravide kvinner
som Maria og Henrica, kvinner som aldri ble bruder, men fikk
barn allikevel.
I 1780-årene var hvert tiende av alle førstefødte barn kommet til
verden utenfor ekteskap. Som årene gikk, økte dette tallet mer og
mer. I årene 1810—1814 var andelen økt til 21 %.
Uektefødte barn hadde en høyere dødelighet enn andre barn
helt fra fødselen av. Det skyldtes både morens usikre stilling under
svangerskapet og hennes problemer senere. Likevel vokste vel
halvparten av de uektefødte barna opp. Samtidig som stadig flere
barn ble født utenfor ekteskap, sank sjansene for at en ugift mor
skulle bli gift senere.
Noen ugifte mødre klarte å opprettholde livet med håndarbeid
for privatpersoner, slik som Maria Svendsdatter. Henrica Sørensdatter
var dagarbeiderske og levde av tilfeldig arbeid. En rekke av
de kvinnelige dagleierne i Moss var enslige mødre med forsørgeransvar.
Både Maria og Henrica bodde til leie hos fremmede. Andre
ugifte mødre bodde hjemme hos sine foreldre og fikk dermed hjelp
til oppdragelsen. Byens tambur hadde vært så uheldig at begge
hans to døtre hadde fått utenomekteskapelige barn, så han hadde
mange munner å mette, trass sine 70 år. Gulbjør, som var gift med
en matros, nedkom med en sønn på et tidspunkt som fikk alle til å
innse at ikke matrosen kunne være faren. Men barnet fikk bo hos
sin mor.
Det er i høy grad revolusjonerende nytt at uekte barn i Moss
åpenbart fikk lov av prest og øvrighet til å bo hjemme hos sine
ugifte mødre.
I mange andre familier bodde utenomekteskapelige barn sammen
med foreldre og besteforeldre, sammen med de barna som var