Moss bys historie - Moss Historielag

255 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Det var ikke bare fattigfolk som led, eller bare byfogden som
klaget på deres vegne. Niels Thaulow Hansen var ingen rik mann,
han hadde ingen gevinst av jobbetiden, han drev ingen handel.
Han og hans søster hevet renter av sin lille formue og dyrket
hagevekster. Naturlig nok klaget han derfor mye i sin dagbok fra
disse årene.
Thaulow Hansen sier eksplisitt at det finnes «mange fattige
conditionerede Folk, som skulde kaldes fornemme». Pengene sank i
verdi, kornprisene steg himmelhøyt. «Lykkelig var vore Forfædre,
som laae i Jorden,» klager han. Den siste frakk han fikk sydd hos sin
skredder, ble fryktelig dyr, enda han selv leverte stoffet. Bedre ble
det ikke av at alle hagevekstene enten hadde frosset om vinteren
eller råtnet bort.
Høsten 1813 sendte David Chrystie sin brigg «Refsnes» til
Danmark etter korn, og fikk båten taksert før den dro av gårde.
Småbåter av ulike slag dro imidlertid samme vei, helt fra Moss til
Danmark etter korn. Losoldermann Bougs «Aaalen» og skipper
Svendsens «Roland» dro hver sin tur. Disse to småbåtene var
overbygde. Ellers var det ikke altfor mye som skilte mellom Peder
Svendsen fra Moss og Terje Vigen fra Grimstad.
En sjømann i forkledning
Tidlig om morgenen den 21. mai 1813 steg en sjømann i land på
Hvalerøyene. Det var en vakker ung mann, med mørkt, krøllet hår
og forfinede trekk. Over Skagerrak var han kommet pr. fiskerbåt.
INorge var han tydeligvis ventet. Et stort følge var møtt frem for å
ta imot ham. Hele følget dro straks inn til Fredrikstad. Derfra bar
det videre til Moss, hvor «sjømannen» ble over natten.
Mannens habitt var bare en forkledning. Sjømannsklærne skjulte
den unge prins Christian Frederik, kong Frederik Vis fetter. Han
var kommet til Norge i den hensikt å forsøke å forpurre de
stormaktsintrigene han ante var i ferd med å bli lagt. Napoleonskrigene
gikk nå mot slutten. Europakartet skulle tegnes på nytt.
Hvilken skjebne ville da bli Napoleons allierte til del? Danmarks
og Norges skjebne var jo at de hadde valgt gal side. Nå var de på
det tapende parti i nederlagets stund.
Christian Frederiks bange anelser ble raskt bekreftet. Etter det
store slaget ved Leipzig rykket den svenske hærfører og tronfølger,
Carl Johan, uventet mot Danmark. I Kiel tvang han Frederik VI til
å avstå Norge. Det virket overveiende sannsynlig at de øvrige
stormakter ville godta dette, siden Sverige var på de seirendes side.
Det var imidlertid også Russland. Russland hadde på den annen
side tatt Finland fra Sverige i en tidligere fase av krigen, og ville
ikke gi opp Finland. Det enkleste var å gi svenskene erstatning.
Norge var en ideell kompensasjon.
Problemet var selvfølgelig nordmennene selv. Ville de la seg
avstå? Til sin gamle arvefiende, Sverige, som de hadde ført krig