Moss bys historie - Moss Historielag

56 Barokk og pietisme
Gryte fra Verket
tre tusen kanonkuler og over fem tusen mindre granater. Slik sett
kunne det se ut som om det ble nok å gjøre i disse årene.
Selv om akkurat disse bestillingene ble levert, klaget eierne både
titt og ofte. De var misnøyde av flere grunner. Dels forsøkte de a
slippe krigsskatt og tiende. Derfor er klagene langt fra alltid til å
stole på når vi skal forsøke å vurdere hvordan driften egentlig gikk.
Men regnskapene gir heller ikke bare et positivt bilde av driften.
Det store problemet var kull, for bøndene klarte åpenbart ikke a
kjøre så mye som de var pålagt. Og det var nok ikke bare vrangvilje
fra bøndene som la hindringer i veien. Dårlig klima hindret
ferdselen rett som det var. Og andres krav om transport konkurrerte
med kravene fra Jernverket. Her var det at krigen virkelig kom
inn som et hinder!
I året 1716 var det særlig ille. Da ble selve verksområdet
krigsskueplass, og mange bygninger fikk nokså hard medfart. Da
krigen var over, kunne man fortsatt produsere en del krigsmateriell.
Det ble likevel mer naturlig å satse på fredsorienterte produkter.
Slikt var det også teknisk mer krevende å fremstille. Og det
krevde jern av bedre kvalitet.
I disse årene ble det både produsert store og grove gjenstander
som ambolter, gryter og bryggepanner, og mer teknologisk avanserte
ting som sagblad og hjultapper — og de berømte etasjeovnene.
Svenske sesongarbeidere
Fra gammelt av hadde de norske jernverkene skilt seg ut som små
samfunn for seg selv. De hadde eget rettsvesen med Oberbergamtet
som appellinstans, eget forsyningsvesen og tilløp til eget skolevesen.
Slik var det også med Moss jernverk. Selv om noen ytterst få
arbeidere bodde inne i byen, og selv om noen giftet seg med jenter
fra Moss, forble Moss jernverk i de fleste henseender en «by»
utenfor byen.
Ekstraskatten i 1743 hvilte bare på folk med gode inntekter. Seks
mann ved Verket ble definert på denne måten. Mest skatt betalte
masmester Lorenz Bartz. Han tjente 143 riksdaler i året, mer enn
både den fullmektig Ochsen hadde sendt til å passe på sin niese, og
mer enn hammermesteren og de tre andre «mestrene» ved Verket
Ekstraskatten forteller oss ikke mer om Moss jernverk enn hva
disse seks tjente. For å få mer informasjon om arbeiderne og deres
levekår må vi derfor til andre, senere kilder. Best informasjoner får
vi i skattelistene fra 1760-årene. I 1764 vet vi at det fantes egen lege
på Verket, riktignok nyinnflyttet det året. Vi må vel tro at han
overtok for en annen. Inne i Moss bodde dessuten en skoleholder,
som daglig dro ut til verket for å undervise de tredve — førti barna!
I 1764 lå det førti bolighus på Verket. Etter alt å dømme hadde
arbeiderne bygget flesteparten av dem selv. Sønnen til fru Hubsch