Moss bys historie - Moss Historielag

65
Sorenskrivere på 1700-tallet:
Henrik Thaulow 1685-1717
Niels Hagerup 1717-1738
Paul Braunmann 1738—1757
Jørgen Mathiesen 1757 — 1762
Svend Haderup 1 762 - 1784
Henrich Bull 1773-1782
Jens Aamodt 1782-1785
Landfuter på 1700-tallet:
Hans K. Holst 1693-1715
Peder Friis 1715-1720
Hans Thaulow 1720-1728
Poul Hanssen 1728-1776
Barokk og pietisme
embedet, i nesten femti år. Han bodde imidlertid på Bjølsund i
Rygge, et godt stykke utenfor byen.
En svoren skriver
Det var spesielt for Moss og noen få andre mindre norske byer at
det bare fantes én juridisk embedsmann: byfogden. Derimot fantes
det i alle norske landdistrikter alltid to jurister. Hver hadde
oppgaver som var avgrenset fra den annens. Futen var den ene.
Sorenskriveren var den andre. Han var «svoren», hadde avlagt ed
og fungerte som dommer. Dessuten var han «skriver» ved skifter og
auksjoner.
Sorenskriveren hadde et embedsdistrikt som var litt mindre enn
futens, sorenskriveriet omfattet ikke Tune og Onsøy, men ellers
hele det naturlige opplandet byen Moss hadde. Ofte var det derfor
naturlig for ham å bo inne i byen. Slik hadde det vært tidlig i
århundret, i «gamle» sorenskriver Henrik Thaulows tid. Også hans
etterfølger, Niels Hagerup, bodde på Moss. I 1743 var det Paul
Braunmann som var sorenskriver. Han hadde bodd ute på Gibsund
i Rygge en tid. Så valgte han bylivet og flyttet inn til Moss.
Om vi sammenligner de juridiske embedsmennene i byen og pa
landsbygda, var byfogden både fogd og sorenskriver på en gang:
Schiøth var skatteoppkrever og krevde kongens «uvisse inntekter»,
slik fogden gjorde på landet. Han hadde samtidig ansvar for byens
skatter, både de som dekket hans eget og byens lille «budsjett», og
for de langt mer omfattende statsskattene, konsumpsjonsskatt,
tollinntekter og de mer uregelmessige spesialskattene, som han så
igjen måtte føre regnskap for overfor Rentekammeret i København.
Byfogd Schiøth sto heller ikke uten hjelpesmann i egenskap av
politimester. Under seg hadde han, i det minste fra 1723 av, en
underfogd og to vektere som begge fikk lønn av byskatten.
Underfogden var dermed en slags bylensmann. Han assisterte
byfogden med sivile saker, bestyrte arresten og delte ellers det vi
kan kalle politifunksjonene sammen med de to vekterne som var
underordnet ham. I 1739 hører vi at borgersersjant Thommes
Pettersen er antatt som vekter. Ordet politibetjent blir noe senere
brukt i kildene om disse vekterne, og det ordet ble ofte brukt i
andre byer på denne tiden.
Vekterne hadde lav status i samfunnet, og rangerte klart lavere i
folks omdømme enn 1800-tallets «ekte» politimenn. Det kom
eksempelvis til uttrykk i den lave lønnen de fikk. Med utgangspunkt
i den dårlige avlønningen av vekterne har det også vært
forsøkt konkludert med at vekterne i Moss bare arbeidet på deltid.
På den annen side var heller ikke underfogden særlig godt lønnet.
Men han hadde nok å stelle med. I Moss ser han ut til å ha arbeidet
for to!