Moss bys historie - Moss Historielag

201 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
var tilstrekkelig for frøken Blix, kan vi slutte oss til at hun også har
undervist piker fra den «midlere» stand.
I 1813 vet vi at frøken Bolette Kreutz begynte å undervise
enkelte av byens piker i sitt hus i Storgaden sammen med sin
søster. Hun tok seg også av elementærundervisningen av yngre
gutter fra borgerskapet.
Noen år etter dette ble det mer orden på skoleforholdene for
bedremanns sønner i Moss. Da kom den kjente assessor Bredo
Morgenstierne til byen, og opprettet et «institutt», en høyere
privatskole for tilreisende så vel som for gutter fra byen. Det skulle
gis undervisning i dansk, tysk og fransk, historie, geografi og
regning. Tre år senere tok imidlertid Morgenstierne med seg sin
skole til Christiania.
En skole for borgere
I mellomtiden hadde man i Moss forstått hva man trengte. Dette
fikk David Chrystie til å vekke nytt liv i gamle planer om en
borgerskole. Sammen med byfogden, sognepresten og byens to
representanter, de «eligerede Mænd», forfattet han i 1810 en
skrivelse om saken. Selv skjenket han et hus med tomt i Kongens
gade til skolen og mente med det å ha gjort sitt. For å dekke øvrige
utgifter utlignet man imidlertid en ekstra skatt på de bedre hus i
byen.
Og dermed kunne skolen åpne samme år. Igjen ble klokker
Horn en sentral person. Han skulle nå være overlærer på borgerskolen,
men lærer Anders Andersen, en bondegutt som hadde gått
på lærerseminarium, ble tilsatt som annenlærer. Dermed kunne
man ha to klasser og fulldags undervisning. Borgersønner fra byen
fikk førsterett på skolen. Men gutter utenbysfra kunne tas opp når
det var plass.
Klassisk undervisning klarte man imidlertid ikke å få i stand.
Enda Horn var kvalifisert til å undervise i latin, ble det ikke slik.
Det måtte man fortsatt overlate til privatlærere. Stilskrivning og
deklamasjon, geografi, regning og tegning kom imidlertid inn som
et supplement til elementærundervisningen.
Alt dette betydde en reell forbedring av undervisningstilbudet
for borgersønnene. Nå fikk de dra nytte av Horn. Men allmuebarna
mistet ham. Alle barna, gutter som jenter, i Moss, Jeløy og
Vassbygda måtte sannsynligvis i den følgende tid nøye seg med en
og samme seminarist.
Dermed var det duket for konflikt. At Horn syntes det var en
utfordring å begynne å undervise på borgerskolen, fritok ham ikke
fra hans lovbestemte ansvar for fattigskolen. To år senere frasa han
seg derfor stillingen og vendte tilbake til fattigskolen, 74 år
gammel. En annen student overtok som førstelærer på borgerskolen,
skolen byttet lokaler, først en gang, så en gang til.