Moss bys historie - Moss Historielag

182 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
iåÉm
,MTV^
Hus ved Krapfoss: Utsnitt av et
litografi laget etter Mathilde Smiths
maleri fra midt på 1800-tallet.
En kveld i 1791 var Zelander selv ute på vift. De to andre
mannfolkene, ektemannen og den andre losjerende, hadde gått
tidlig til ro. Bare kona i huset satt på en stol og sydde i halvmørket.
Hun reparerte på en trøye som tilhørte unge Zelander, og hadde
lovet ham å ha den ferdig til neste dag.
Snekker Debes lå i sin seng og filosoferte litt over nettopp det.
Hvorfor brukte hans kone så mye tid på den unge malersvennen,
tro? Plutselig reiste han seg brått opp i sengen, rev trøyen fra
henne og slo til henne med den så både hun og stolen veltet: «See
her Mor, du lager eller forferdiger for andre og ikke for mig!» Det
var sikkert både mange og ulike følelser som vellet opp i ham
akkurat da. For det første var han sikkert lysten på sengehygge og
følte vel at kona brukte de losjerende — og trøyen — som en
unnskyldning for å unngå ham. Det gjorde ham både sint og sjalu.
Kona kom imidlertid ikke opp i sengen til ham etter dette. Tvert
om ble hun rolig liggende på gulvet. Hun visste av erfaring at det
lønnet seg, når et slikt uvær var løs. Da mannen var vel på plass i
sengen, satte hun seg stille opp på stolen igjen.
Flere ganger kalte Debes på sin kone og ba henne komme og
legge seg. Men hun ble rolig sittende og sa at hun ikke tok sjansen
på å legge seg med ham uten at det var vakt til stede. Debes var
sønn av en lensmann. Kanskje ga det ham ekstra selvtillit. Han
mente i hvert fall at han godt visste hva som var hans rett som
ektemann. Han rev derfor sin hustru ned fra stolen og trakk henne
med seg over i sengen. Men hun klarte å komme seg løs og begynte
straks å kle på seg.
I øyeblikket var det jo en vakt i rommet, unge Johannesen. Som
den huslige scene utviklet seg, fant han imidlertid hele situasjonen
pinlig og bestemte seg for å forlate huset. Hva som siden skjedde,
visste han derfor lite om.
Debes hadde gode grunner til å føle seg frustrert. For de mange
losjerende la begrensninger på samliv mellom to ektefeller. Fremmede
i syns- og hørselsavstand til ektesengen ga også gode
muligheter til å finne på unnskyldninger om man ønsket å unndra
seg enkelte sider av det ekteskapelige liv.
Trangboddhet hos folk av den lavere og midlere stand hindret
ikke håndverkere og arbeidsfolk i ethvert seksualliv. For de losjerende
lærte seg etter hvert til ikke å følge med i hva som skjedde
i andre deler av værelset. Og søvnen krevde som oftest sitt av noen
og en hver. Likevel var det av og til man ikke kunne unngå å
oppfatte hva som foregikk.
I huset hos Debes gikk det ikke bedre enn at familieslagsmålet
gjentok seg bare noen få dager etterpå. Etter aftens begynte
mannen i huset å kle av seg. Plutselig grep han sin kone i klærne og
kastet henne ned i sengen. Det var nokså mørkt i rommet, så de
andre hørte bare «En Dunk, enten i Sengestokken eller i Sengen».
Madam Debes skrek først. Deretter bedyret hun at hun verken
kunne eller ville ligge et sted hvor hun ble behandlet på den måten.