Moss bys historie - Moss Historielag

294 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
handelen og mølledriften som fikk all oppmerksomhet. Og med
veksten i mølledriften kunne han skimte en vei ut av uføret byen
hadde befunnet seg i. Mens det i første halvdel av 1860-årene var
blitt malt mer enn førti tusen tønner korn årlig i Moss, var
gjennomsnittet det tredobbelte i tiårets andre halvpart. Mye ble
importert, men mye kom også fra bøndene i distriktet. I alle fall nar
det var snakk om korn, var Moss en sentral by: «Moss er endog for
de fjernt fraliggende Præstegjælde det vigtigste Afsætningsstæd for
Korn; dertil bidrar meget den udvidede Møllerbedrift og den for
Udførselen beleilige Havn.»
En byfogds liv
Om Helga Sundt var ute og spaserte i Storgaden med sin søster
eller en venninne, pleide hun rett som det var, å støte pa en
gammel dame som både hadde litt merkelig utseende og snakket
underlig, halvt dansk. Hun hadde oftest en yngre selskapsdame
med seg, og var selv alltid sortkledt og med hvit kappe rundt
ansiktet. Damen var både ufiks og gammeldags i klærne, syntes
Helga. Men hun var ikke på noen måte fattig. Og Helga visste godt
hvem hun var. Det var «enkefru Vogt», som hadde vært gift med
byens forrige byfogd, David Vogt.
Fire år tidligere, i 1861, hadde det vært stor sorg i Moss, og
deretter forvirring. Årsaken til sorgen var nettopp det at byfogd
Vogt var død. Den forvirring som siden fulgte, skyldtes problemer i
forbindelse med utnevningen av hans etterfølger.
David Vogt hadde vært byfogd i Moss i mer enn tredve år og
gjort svært mye for byen, det var en allmenn oppfatning i hans
samtid. Selv har han heller ikke stilt sitt lys under en skjeppe og har
blant annet forfattet en selvbiografi. Hans livsløp er imidlertid
interessant både i seg selv og som eksempel på en juridisk karriere
på 1800-tallet. Han var født i Drammen i 1793 og tilbrakte
oppvekstårene der, for da faren reiste til Vestlandet som sorenskriver,
ble David, mest av helsemessige årsaker, igjen hos slektninger i
Drammen.
Siden fungerte Vogt som sin brors sekretær da broren overtok
som sorenskriver etter faren. Siden bar det til København. Der tok
han omsider juridisk eksamen ad den «lette» vei uten latin. Etter
1815 returnerte han til Norge med en dansk prestedatter ved sin
side. I Christiania praktiserte han som prokurator, eller sakfører,
inntil han ble utnevnt til byfogd i Moss i 1831.
David Vogt var liten, mager og hadde dårlig helse. Han var
stakkåndet og lite talefør. Uvenner beskrev ham som «tørr og
knudret». Men hans evne til å kompensere for alt dette var stor.
Vogt hadde en vilje av stål og en uhyre arbeidsiver.
Da han ble utnevnt til byfogd, hadde man i dette embedet
fremdeles stor personlig makt. Og Vogt satte på en rekke måter sitt