Moss bys historie - Moss Historielag

204 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Embedsmannsuniform. Denne tegningen
fra 1801 demonstrerer
hvordan også sivile embedsmenn
brukte uniform for å inngyte respekt.
Det var Zelanders egen læregutt som hadde startet det hele. Han
var kommet for å kjøpe smør og hadde levert falske enriksdalere.
Gutten var helt sikker på at han hadde fått sedlene av sin mester.
Sedlene var til forveksling lik ekte penger. Og de kunne settes i
forbindelse med den eneste mann i Moss som virkelig kunne tegne.
Det var ikke tenkelig at noen annen enn Zelander sto bak, mente
Hans Henrik Scheel, som da var byfogd.
Gade ble dermed nødt til å arrestere Zelander — bare på
mistanke fra byfogden. Erland Gade måtte nemlig gjøre alt det
byfogden selv ikke fikk gjort.
Det var først umiddelbart før århundreskiftet, først i årene
1797 — 1799, at Moss by hadde sett seg råd til å oppføre et rådhus.
Inntil da hadde både rådstue og fengsel hatt tilhold i ulike, leide
lokaler. Nå ble det bedre forhold.
Bygningen, et toetasjes trehus, ble oppført vis-å-vis kirken, mot
torget, og inneholdt først og fremst et stort rom i første etasje. Det
var der man avholdt byting. Mindre plasskrevende aktiviteter, som
forlik og auksjoner, foregikk i tilstøtende værelser. Underfogd Gade
var byfogdens assistent og bodde i første etasje på rådhuset med sin
familie. Det var praktisk, for i annen etasje hadde man arkiv og
oppbevaringsplass for borgervæpningens utstyr. Der befant også
fengselet seg. Gade var dermed i en og samme person fengselsbestyrer,
politibetjent og arkivleder.
Da byfogden skulle behandle saken mot Zelander, var det ikke
kommet frem noe nytt. Zelander selv nektet enhver befatning med
seddelforfalskningene. Byfogden så dermed ingen annen mulighet
enn å stole på mannens egen forklaring. Hvis den tiltalte mente seg
uskyldig, fikk han avlegge ed på det. Men om han ikke ville avlegge
en ed, så «bør oftnevnte Zelander have forbrudt Ære og Liv til
Kongen hans Gods og Jord».
Folk i byen trodde på Zelander. Han mistet ikke sitt gode navn
og rykte på bare mistanke. Men Zelander var en meget dyktig
tegner. Rettssaken forandret ikke ved det. Som årene gikk, ble det
klarere og klarere. Og da en senere byfogd, David Vogt, skrev en
bok om Moss, var det Zelander som ble valgt til den ærefulle
oppgaven å tegne det bykartet som skulle pryde en av de første
sidene i boken.
På rådstuen
Det var stadig byfogden som var byens ansikt utad. Han forfattet
alle sentrale skriv som vedkom byen, han dømte i tvister og
konflikter og satte i verk etterforskning om noen anmeldte et tyveri
eller hadde mistanke om korrupsjon. Bare når det gjaldt rent
gatebråk, overlot byfogden ansvaret til Gade, som fikk hjelp av
byens vektere.