Moss bys historie - Moss Historielag

92 Barokk og pietisme
vis ikke råd til å la barna gå på skolen, ikke fordi det kostet penger,
men fordi de knapt hadde klær så de kunne gå på gaten.
Samtidig er det all grunn til å lure på om det var særlig effektiv
pedagogikk at store mengder av barn i alle aldre skulle samles i ett
rom under ledelse av en og samme klokker.
Datidens undervisningsmetodikk var ikke bedre enn klasseforholdene.
På 1700-tallet lærte man kun å lese, bare unntaksvis ble
det gitt skriveundervisning. Desto vanskeligere ble det nok å lære
bokstavene. Og lesebøker fantes ikke. Man leste i salmeboken og
«Pontoppidans Forklaring over Katechismus». Disse tekstene var
skrevet på dansk. Avstanden, språklig sett, til mossedialekten var
dog ikke større enn at man kunne leve med det problemet.
Mengden av de tekstene man skulle lære, var dessuten oversiktlig.
Derfor syntes mange det var like praktisk å lære seg tekstene
utenat, som å øve seg i å bokstavere.
På samme måte som mange sangere i kor ikke egentlig kan lese
noter, men bruker dem som hjelp for hukommelsen, slik brukte
flertallet av datidens ungdom bokstavene som huskehjelp. De
hadde ellers ikke noe behov for å kunne lese. Vanlige folk hadde
ikke tilgang til andre bøker. På kramboden klarte man seg fint med
muntlig tale. Aviser fantes knapt. De få som fantes, kom aldri folk
av allmuen i hende. Var det da noen grunn til å vente store
fremskritt i leseferdigheten?
Roder og skolekretser
I 1739 kom det en lov som påbød omgangsskoler i alle landdistriktene
i Norge — og fast skole i byene. I norsk skole feires den loven
ofte som startpunktet for landets skolevesen. Loven faller omtrent
sammen med starten av den første skolen på Moss jernverk. For de
tyve-tredve barna inne på Verket fikk sin egen lærer og sitt eget
skoletilbud omtrent rundt 1740.
Inne i Moss hadde det da vært skole siden 1720-årene. Også i
landdistriktene synes omgangsskolesystemet å ha vært praktisert
helt siden biskopens første besøk tidlig i 1 730-årene. Vi kan derfor
med sikkerhet fastslå at Peder Ellingsen, som var født i 1725, og
alle hans yngre søsken, fikk nyte godt av pietismens nye skolevesen.
Når klokkeren holdt skole inne på Moss på 1 700-tallet, kom
ungene fra hele byen sammen. Jeløy og Vassbygda hadde samme
skoletilbud som Rygge. I disse landdistriktene rundt byen var
skolen på en gang både bedre og verre enn i Moss.
På landsbygda var forholdene bedre for så vidt som klokkeren,
underklokkeren eller læreren hadde færre elever å forholde seg til.
På den annen side hadde barna et dårligere tilbud om man regnet
ut hvor mange undervisningstimer hver elev fikk. En tid delte to
lærere Rygge og Moss landsogn mellom seg. Senere ble det tre
distrikter, eller skolekretser.