Moss bys historie - Moss Historielag

140 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Klokker Horns kart ble laget i 1786
Og gir et godt inntrykk av hvordan
bebyggelsen fordelte seg sist på
1700-tallet. Betegnelsene Kongens
gade og Storgoden var etter alt å
dømme nå kommet i bruk. Den nye
trekirken var også kommet opp.
Byens daværende torg lå foran kirken.
Dessuten er tollboden sør for
byen og et teglverk på Værlen tegnet
inn.
Horn har dessuten forsøkt å
sondre mellom våningshus, materialhus,
sjøboder, høy lagre, saghus,
møller, trebroer og gjerder, så kartet
gir gode detaljinformasjoner.
«kriller», antagelig meslinger, to år gammel. Året etter fikk hans
hustru en ny datter, som de, slik det var vanlig, også døpte for
Kristine Bolette. Heller ikke henne fikk de beholde. Hun døde av
tidens farligste og mest utbredte sykdom: tæring.
Det døde 126 mennesker i Moss i 1801, og det ble født 73 barn.
Det var ekstra ille dette året, så tallet på døde lå høyere enn
gjennomsnittet. Det var imidlertid vanlig at det døde litt flere enn
det ble født. I Moss hadde prestene mer arbeid med begravelser
enn med barnedåp.
Å trekke slutninger om helsetilstanden i eldre tid er meget
vanskelig. Vi vet ganske lite om sykelighet og generell helse.
Kunnskapen om hvordan folk døde i Moss, får vi derimot fra
kirkebøkene. Dødelighet vet vi derfor en del om. Men det er
vanskelig å slutte fra dødelighet til sykelighet, for de sykdommene
man dør av, er ikke alltid de lidelser man lever med. Presten er ikke
lege, og kirkebøkene opplyser ikke noe om befolkningens generelle
helsetilstand. Likevel er det interessant å vite hvilke dødsårsaker
ynuQiMtnna
'rUcrialjbdraD Jfrm-
Jt*p!^ Ut^rti