Moss bys historie - Moss Historielag

282 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
En mannlig tjeners plikter:
Om morgenen halv syv
legge i alle Ovne
Børste Herrens Støvle
Passe Herrens Tøi, lade Pigen
besørge Reparationer
Pudse Gangtøi og Hatte i
Entreen
Besørge Servering og
Opvartning
Eftersee, rense og paafylde alle
Lamper i Værelser og Gange
Holde Buffetten iorden
Pudse Sølv, Messing, Glas
Pudse og rendse Piberne
Tilsee Billiarden
— Fra Orkerød i 1870-årene
visste noe om vaner og uvaner, om god og dårlig hjemmeatmosfære
som mennene ikke kjente til. Det ga dem viten, men etablerte
også forbindelser, også av følelsesmessig art, mellom de ulike
samfunnsgruppene.
Syver fra Våler — og franske Louis
Med mannlig tjenerskap stilte det seg annerledes. Slikt var det slett
ikke mye av inne i byen. Bare en av byens leger, samt kjøpmann
Gerner og hans mor, hadde egen kusk. Selv ikke Gerner hadde
mannlig kammertjener.
Riktignok så man i Moss av og til et importert eksemplar av
arten. Det var når «hans eksellense» statsråd Georg Sibbern kom
for å besøke sin bror, amtmannen på Carlberg, eller til Værne
kloster, som han først selv eide, siden overlot sine to nevøer. Da
hadde han alltid med seg sin franske mannlige tjener, Louis, som
hadde bodd hos ham fra han var ung, og som ikke hadde andre
oppgaver enn å stelle sin herres sko og klær, barbere ham og hjelpe
ham med påkledningen.
Nå hadde «bestemor og bestefar Blom» på torget også en
mannlig tjener i tillegg til sine to tjenestepiker. Men deres «tjener»
var en stikk motsatt type av eksellensens pertentlige Louis. Syver
Olsen, eller Syver «Synger», som han het på byen, var i 1865 33 ar
og var verken fransk eller fornem. Han var en enkel bondegutt fra
Våler. Sommer som vinter løp han glad og syngende omkring i sin
islender og sine tretøfler og gikk gjerne til fots til Son om familien
ville ha ham til det.
Helga Sundt har fortalt at tjenerne hjemme hos bestefar og
bestemor Blom kalte sitt herskap for «mor» og «far». Og barnebarna
hadde et hjertelig forhold til tjenerskapet der.
Det var åpenbart for enhver at familien Peterson-Blom så langt
enklere og mer likefrem på tingene enn familier som Gerner eller
Sibbern. Det så man på tjenerskapet.
Syver Synger var nok en slags byoriginal. Likevel virker det som
om det inne i Moss knapt fantes noen mann som kunne betegnes
som «tjener» i mer rendyrket forstand. De sytten gutter eller menn
som gikk under navn av tjenestegutter, drenger eller tjenestekarer,
synes i stedet alltid å være knyttet til familiens næringsvirksomhet
på den ene eller den annen måte.
Likevel hadde de noe viktig til felles med jentene: å være «tjener»
var ikke primært et yrke. For de aller fleste var det et ledd i
utdanningen, en fase i livet. Sett fra embedsmennenes og borgernes
synspunkt var dette viktig, for slik lærte jo både menn og kvinner
disiplin, og de lærte hvor makten satt.