Moss bys historie - Moss Historielag

181 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Arbeidergård: 1 1801 lå det femseks
slike leiegårder i Storgoden, og
i de storste av dem kunne det bo
opptil forti mennesker fordelt på ni
husholdninger. Da ble det få kvadratmeter
på hver og lett å hore hva
som foregikk hos alle man bodde
tett opptil
Vold i sengehalmen
Den gang Alexander Zelander som tenåring var kommet flyttende
til Moss, hadde han ikke hatt råd til å bo for seg selv. Som andre
unge og ubefestede personer hadde han måttet ta til takke med en
madrass på gulvet i hjemmet hos fremmede.
Det var høyst vanlig at folk både av den «ringe» og av den
«midlere» stand bodde mange på ett og samme rom. Tredjehver
husstand i Moss hadde losjerende. Like mange hadde tjenestefolk,
og blant håndverkerne kunne også tjenere sove i samme rom som
vertsfolket. Oftest bodde man jo dessuten på rom sammen med
sine barn.
«Leiegårdene» i Kongens gade hadde normalt ikke mer enn
fem —seks rom og en eller halvannen etasje. Like fullt kunne det bo
tett i tett med «losjerende». Hos høkerenken madam Koch må vi i
året 1801 tenke oss følgende romfordeling: Selv kan hun ha
disponert ett eller to rom med sine to tenåringssønner. På to andre
rom bodde hennes datter Birgitte med sin mann, som var matros,
fire andre matroser som hun stelte for, og to fattiglemmer. I tillegg
var det plass for en tjenestejente. Hun var søster av to av de
innlosjerte matrosene. I husets siste rom bodde nok en matros til
leie hos en sagarbeider. Også han var i «familie» med resten av
huset, for sagarbeideren var hans svoger.
Den første tiden unge Zelander bodde i Moss, bodde han
innlosjert hos en snekker, Cornelius Larsen Debes. Og om det var
trangt i stua, fikk han godt stell, syntes han. Foruten ham bodde en
ung mann som arbeidet hos Johann Gude, Svend Johannesen, hos
familien Debes. Barn var det ikke i huset. Men de fire voksne sov i
ett og samme rom.