Moss bys historie - Moss Historielag

49 Barokk og pietisme
Dansk kornskute
utgjorde mellom femten og tredve prosent av den endelige prisen.
Når kornprisene steg, var det en fordel for de kjøpmenn i Norge
som solgte korn, men de var få. Verst rammet det høye prisnivået
forbrukere i byene, arbeidere og håndverkere.
Det måtte imidlertid til stadighet gis dispensasjoner fra forbudet.
Nettopp fra de dårlige årene tidlig på 1740-tallet har vi
rystende beretninger om sult og kornmangel i mange deler av
Norge. Også i distriktene rundt Moss var det sykdom og sult.
Kornmonopolet var et tiltak som, enda det ikke var ment slik,
reelt virket diskriminerende for befolkningen i Sør-Norge. Danske
korneksportører hadde en monopolstilling, men ingen leveringsplikt.
Om det bød seg bedre markeder enn det sønnenfjelske
Norge, kunne kornet sendes dit. Først i 1740-årene ble det klart at
korntilførslene til Norge var utilstrekkelige. Da måtte man oppheve
monopolet midlertidig. Det sier seg selv at det må ha vært
langt vanskeligere for de kjøpmennene som drev med kornimport,
å skaffe tysk korn når de ikke hadde permanente og stabile
forbindelser i Østersjøhavnene.
Regnskaper fra Lauritz Hvidt eller de andre kjøpmennene ville
gitt mer konkret informasjon om kornhandelen i Moss. Nå vet vi
bare at Hvidt drev med korn. Og ettersom hans kollega Chrystie i
1740 fikk kongelig privilegium på å drive et malteri og produsere
like god malt som det man hadde innført fra England, er det klart
at også han drev i korn, sammen med trelasten.