Moss bys historie - Moss Historielag

272 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Utsikt mot Jeløy: Bildet viser overgangen
mellom bybehyggelse og
proprietærgarder i slutten av 1860årene.
Grimsrød til venstre på bildet,
Torderød til høyre mellom
trærne.
mennesker. Der lå det til sammen 109 småhus i gater som til dels
ikke engang hadde navn, men ble beskrevet som «Værlens Baggade»
eller «Hus Paa Værlen».
Fortsatt var det slik at det var her de som var aller dårligst stilt,
bodde, folk uten fast arbeid, samt mange fattiglemmer. Dessuten
bodde det mange her som hadde tilknytning til sjøen og havnen:
matroser og fiskere, loser, bryggesjauere og skipstømmermenn.
Kvinneoverskuddet var større på Værlen enn ellers i byen.
Sannsynligvis var det fordi det var billig å bo der. På Værlen bodde
fattige enker og ugifte kvinner som ernærte seg ved spinning og
søm eller ølhandel.
Enkelte av byens originaler bodde også her. Gamle Anna Ask
var blant dem. «Sindssvag» har hun ganske enkelt fått som
yrkesbetegnelse i folketellingen. Selv levde hun i den gode tro at
hun var dronning, gikk rundt inntullet i laser og med et septer som
besto av en kjepp med filler rundt. Siden hun ikke gjorde noen
fortred, fikk hun gå i fred, og folk hadde snarere moro av a
behandle henne med den respekt en virkelig dronning fortjente.
Anna Ask bodde på et usselt lite rom hos en dagleier nede i
Sandsgaten, men var mye rundt i byen og fikk derfor mange gaver.
Og både bedremanns barn, som Sundt-barna, og andre unger tok
seg av den stakkars «dronningen». Og i allianse med alle byens
barn ble hun neppe den som var svakest stilt på Moss.
To hoteller og «Casino»
De mange reisende som passerte Moss midt på 1800-tallet, hadde
brukt vekslende uttrykk for å karakterisere det etablissement byen
selv pleide å kalle for sitt «Herberge». Mens noen kalte stedet for et
vertshus, brukte andre det pretensiøse ordet hotell.