Moss bys historie - Moss Historielag

165 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Borgerhus anno 1800: Dette toetasjes
trehuset varet av byens flotteste
i sin tid. Antagelig ble det bygget
rundt år 1790 av postmester og
karnmerråd Jens Gerner. Huset ga
navn til den gaten det lå i, Postmestergaden.
I 1793 solgte Gerner
gården til sin ste- og svigersona,
kjøpmann Johann Gude. Taket
hadde blå, hollandske taksten, de
innvendige takene var gipset, og det
hørte elleve kakkelovner til.
Til huset horte det den gang en
innhegnet lokke, en hage bak huset
mot nord og ytterligere en hage over
gaten. I 1801 bodde det åtte mennesker
i Gudes familie, samt ti tjenere
i huset.
førti tønner bygg. Det ville bare bøte matmangelen i én uke eller
halvannen. Ingen av dem hadde noen rugbeholdning. En annen
mindre kjøpmann, Fredrik Espmann, hadde litt mer på lager. En
siste kjøpmann, Peder Winge, ventet forsyninger fra Aalborg. Men
byens behov ville ikke kunne dekkes av dette.
Heller ikke Andreas Chrystie hadde noen kornbeholdning, han
verken «har eller foreskriver noget da ikke Bygg kan forbruges til
sitt engelske Maltgjøreri, udgaar i alminnelighet til salg andre
Steder her i landet». Og, som Bergh og Herfordt, poengterte han:
«For resten hører Kornhandelen ikke under hans eller hans Broder
David Chrysties Handel.» De følte seg begge mest som sagbrukere
og trelasthandlere.
Igjen var det et medlem av familien Gude som sto best rustet.
Just Gude var død året i forveien. Johann Gude hadde overtatt sin
fars sentrale stilling i kornhandelen og hadde nå omtrent fem
hundre tønner bygg til utsalg og omtrent åtti tønner rug. Også han
hadde imidlertid skrevet til Danmark og bestilt fem hundre tønner
bygg og to hundre tønner rug, «men har endnu intet Svar faaet og
har lidet Haab om at faa dette efter den Mangel der siges at være i
Danmark hvor Udførselen etter Rug siges at have foraarsaget
Mangelen».
To ting fremgår av de mange, lange og omstendelige drøftingene
på rådstuen i Moss. Korn ble oppfattet som et fellesanliggende i
Moss. Og byfogden syntes han var i sin rett når han krevde å få vite
hvor store kornlagre kjøpmennene hadde. Selv om de fleste av