Moss bys historie - Moss Historielag

354 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje':
Ramberg-eika: Bildet er tatt tidlig
på 1900-tallet. Eika hadde vokst,
men utsikten mot Ramberg hadde
ikke forandret seg siden Gudmund
Olsens tid.
De andre, større gårdene, ble drevet ved hjelp av husmenn og
gårdsarbeidere, akkurat slik som de gårdene som de kondisjonerte
eide. Forskjellen mellom bøndene her og de kondisjonerte kunne
man derfor ikke alltid se, verken av matrikkelen eller av størrelsen
på jordene. Likevel hersket en forskjell som alle i samtiden var klar
over. Man trengte ikke se på annet enn bondens hus, hans vogn
eller klesdrakt for å vite at det var en bonde man hadde foran seg.
På Jeløy i 1860-årene gikk skillelinjen mellom byfolkets og
bøndenes områder nord om Refsnes. I nord og vest var det ekte
bønder som dominerte. De fleste av dem drev også meget rasjonelt
jordbruk. Også de hadde sitt eget nettverk av slekts og svogerskapsforbindelser.
De prøvde dessuten å avgrense seg fra husmenn
og tjenere like mye som proprietærene avgrenset seg fra bøndene.
Mye av slektskapet jeløybøndene imellom akkurat i siste halvdel
av 1800-tallet skrev seg fra en helt spesiell kar, en ekte bygdematador,
som hadde dominert jordbruket på store deler av Jeløy
noen tiår tidligere.
Gudmund Olsen, som han kalte seg, må ha blitt født en gang
etter 1780. Hans kone var født i Våler i 1786. Han bodde i
Svinndal da han fikk sine første sønner. Siden kom han flyttende til
Vestby rundt 1810. Og han fikk flere barn i årene som fulgte. Til
slutt var det seks sønner og noen døtre. Og Gudmund Olsen, som
senere tok etternavnet Ramberg etter den av gårdene som han