Moss bys historie - Moss Historielag

325 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Lærer med losji på Nore
Mens skoleforholdene i byene var blitt lovfestet i 1848, ble skolen
på landet lovregulert tolv år senere, i 1860.
Skoleplikten gjaldt etter den nye loven alle barn fra de fylte åtte,
til de fylte tretten år. Godt over 150 barn i Moss landsogn var i
skolepliktig alder. Men det skoletilbudet de hadde, var nokså
forskjellig. Landsognet var delt i tre skolekretser, hver med sin
lærer.
Jernverket utgjorde en skolekrets for seg selv. Der hadde man
hatt egen skole i mer enn hundre år. Skolebygningen var også
meget gammel. Rundt tredve barn skulle ha undervisning. Det var
et svært lavt antall barn for én lærer, etter tidens standard. Lærer
Edvard Johannesen hadde bolig i første etasje, og undervisningen
foregikk i annen etasje i den gamle murbygningen.
Enda den nye skoleloven sterkt tilrådde permanente skolebygg,
virker det som ora den gamle omgangsskoleformen ennå ble
praktisert i de to nordlige delene av Moss landsogn. I 1865 losjerte
en ung lærer på nordre Nore. Han het Johan Christoffersen, var
tyve år gammel og kom fra Borre i Vestfold. Siden han var såpass
ung, hadde han neppe seminaristutdannelse, men hadde sannsynligvis
selv vært skolelys og begynt å assistere læreren på hjemstedet
sitt innen han flyttet over fjorden.
Verken på Nore eller på den husmannsplassen som hørte til, var
det skolepliktige barn i 1865. Heller ikke finnes det spor av noen
skolebygning fra denne tiden. På søndre Nore og to tilhørende
plasser var det fem barn som måtte på skole. På de andre gårdene
og plassene omkring var det ytterligere ni barn, på Kambo var det
ti husmannsunger, og på gårdene nord for Fuglevik på Jeløy var
det hele femten skolepliktige barn fra bonde- og husmannsfamilier.
Åpenbart har de fått undervisning av den unge læreren etter
omgangsskolemodellen.
På landet hersket det ingen kjønnsdeling i skolen. Der ble gutter
og jenter undervist sammen. Christoffersen underviste dessuten
åpenbart alle elever på hvert sted samtidig, enten de nå var åtte
eller tretten år gamle. Hvor mange ulike steder han egentlig holdt
skole, er ikke godt å si. Skoleplikten tilsa minst to undervisningsdager
pr. uke. Det innebærer at omgangsskolelærer Christoffersen
kan ha delt skolekretsen inn i to eller muligens tre forskjellige
«roder». Barna på Kambo og lenger øst i Vassbygda kan ha vært
undervist samlet eller hver for seg, nordre Jeløy har sikkert vært en
egen rode. For Christoffersen holdt til på Ås i deler av året.
Om omgangsskoleformen fremdeles rådet i de nordlige deler av
landsognet, hadde imidlertid søndre Jeløy nå eget, fast skolehus på
Hoppern. Det hadde man fått alt i 1856. Og læreren, Hans Peter
Kolstad, bodde fast i selve skolehuset.
Det var stort sett arbeiderbarn fra Helgerød og husmannsbarn
fra plassene rundt på søndre Jeløy som sognet til denne skolen, for