Moss bys historie - Moss Historielag

194 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Den hvite kirken: Byens andre kirkebygning
ble innviet i 1779. Tårnklokken
anga timeslagene, slik at de
kunne høres over hele byen. Det
bidro til disiplin og lærte mossingene
opp til å bli virkelige bymennesker.
Den kjente tyske arkitekt Andreas
von Hanno interesserte seg
sterkt for norsk kirkearkitektur, og
det er sannsynligvis han som er
mester for denne detaljrike tegningen.
arbeidet, Ole Styr, var fra Gudbrandsdalen og hadde holdt seg til
kjente forbilder derfra. Muligens var det grunnen til at kirken bar
sterkt preg av eldre barokk arkitektur.
Kirkeinteriøret bar nok mer preg av tidens nye stil, rokokko, for
det var blitt overlatt den aktede portrett- og teatermaleren Heinrich
Hosenfelder og hans kone. De var kommet fra Fredrikshald til
Moss i forbindelse med kirkebyggingen.
I hver av de tre korsarmene var det to ganger ni benkerader, og
på hver benk var det plass til rundt syv personer, slik at kirken i alt
rommet rundt fire hundre mennesker. Den rangordning som
hersket ute i samfunnet, kom, slik som i eldre tid, fysisk til uttrykk
ved måten man satt på i kirken.
To halvrunde stolrader sto foran benkene og ble brukt under
bryllup, under altergang og konfirmasjon. Bak disse, i de forreste
«pulpiturene», rådet tradisjonen fra den forrige kirken. Fremme på
kirkegulvet hadde håndverksmestre, småkjøpmenn og velstående
bønder sine faste, betalte plasser. De låste seg inn på sine plasser
når de ankom kirken. Alle kunne derfor se når en familie var til
høymesse, og når de holdt seg hjemme. Lenger bak, på de ubetalte,
frie plassene, satt fattigere håndverkere, arbeidere og husmenn.