Moss bys historie - Moss Historielag

142 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
sykdomsfylte barne- og ungdomsårene, kunne de nokså raskt gå i
gang med å få barn. Det gjorde innflyttingen til Moss dobbelt
viktig for byen.
Men hvor/ra kom så alle de nye mossingene? Ettersom det ikke
ble ført flyttelister, og etterom fødested ikke er nevnt i folketellingen
og bare er ført usystematisk i kirkebøkene, kan vi bare
danne oss noen generelle inntrykk basert på navnebruk.
Ved århundreskiftet, i 1801, var det nokså vanlig å bruke
patronymikon, å oppgi farsnavn som «etternavn». Men altoverskyggende
var ikke denne moten blitt, slik som senere på 1800tallet.
Svært mange bar derfor etternavn som fortalte om fødested
for dem selv eller deres foreldre eller om et yrke som et eldre
familiemedlem hadde hatt. Derfor kan det, på et overfladisk plan,
trekkes en del konklusjoner av alle de navn som florerte i Moss i
1801.
De svenske navnene er de mest påfallende i navnematerialet og
er særlig fremherskende blant håndverkere og på Jernverket:
Norbom og Kinbom, Lindblad og Lundblad, Rylander, Jerndahl,
Blomberg og Melberg. Langt fra alle med svensk navn var
imidlertid selv innflyttere. Mange var innflyttere av annen generasjon.
Skredder Peter Melberg var eksempelvis født og oppvokst i
Moss. Via sin far hadde han likevel en liten andel i «svensk» kultur.
Blant de innvandrede «svenskene» i Moss var Alexander Zelander
en kjent skikkelse. Han var kommet flyttende til Moss fra
Sverige før han fylte tyve år, og hadde siden funnet seg en svensk
kone og bodde nå i et stort hus i Storgaden. Der bodde det nesten
like mange svensk- som norskfødte, og der bodde også veverne
Østerman og Wesman og skreddermester Rylander.
Dansker var det ikke like mange av i Moss. Det fantes i 1801
likevel tydelige spor av dem i etternavn, særlig blant håndverkere
og småkjøpmenn. Yde Ingstrup var en slik innflyttet danske, hans
kone Karen Lohrmann en annen. Svært mange av de danske
navnene gir assosiasjoner til danske småbyer: Brandstrup, Thestrup
og Haderup, Biørschow og Mischow, Næsted og Schalholm.
I Moss støtte man like ofte på tyske som på danske navn. Når
det gjaldt navn som Døderlein, Eimhaus, Finch, Stahr, Zahr,
Zinche, Meyer og Lichterfeldt, er det ikke helt lett å skille skarpt
mellom dansk og tysk opphav. Både håndverkervandringer, handelsforbindelser
og politiske årsaker knyttet forbindelser sørover
fra Danmark. Det krydde av tyskere i København, og kongen
hersket over tyske undersåtter i Slesvig og Holstein.
Bortsett fra navnet Chrystie, og muligens Popp og Gay, finnes
det imidlertid få spor av engelske innvandrere til Moss. På den
annen side vitnet en del etternavn om at folk var kommet flyttende
fra strøkene rundt byen. Det gjaldt navn som Kambo, Renneflot,
Dyhre, Reier og Kase. Slike innflyttere kom ikke langveisfra. Når
gårdmannssønner og husmannsdøtre fra Jeløy og Våler flyttet inn
til Moss, opplevde de kanskje ikke selv forandringen som radikal.