Moss bys historie - Moss Historielag

72 Barokk og pietisme
Amtmenn i Smålenene på
1 700-tallet:
Niels Werenskiold 1703 — 1740
Henning Frimann 1740- 1743
Balthazar Fleischer 1743- 1781
ikke spilte noen rolle så lenge byfogden var dugelig og pliktoppfyllende,
slik som Christian Schiøth, som «regjerte» i et opplyst
og godt enevelde?
I 1749 tok Thomas Coegius over embedene som byfogd og
byskriver. Han var sønn av borgermesteren i Tønsberg og hadde
vært Schiøths assistent i de siste elleve år. Dessuten var han gift
med Schiøths datter. Han var på alle måter en solid mann. Det ble
foranstaltet en egen eksamen for ham hos borgermesteren i
Christiania da Schiøth døde, så han tilfredsstilte også de formelle
krav til stillingen. Også Coegius ser ut til å ha hatt et godt forhold
til borgerne i Moss. I hans tid fortsatte fremdeles de gode år fra
Schiøths tid.
I 1762 kom det imidlertid en byfogd til byen som ikke skjøttet
sitt embede. Det var den 34 år gamle danskfødte Jacob Prom. Han
hadde tidligere assistert dommere og andre embedsmenn med
regnskapene og sannsynligvis i en kort periode fungert som
tollinspektør i byen.
I sitt embede som byfogd utviklet han seg imidlertid til å bli
både slapp i sin gjerning og korrupt. Hans innsats viste byeneveldets
sterke begrensninger. Det fikk både administrasjonen og
borgerskapet til å reagere. At Prom i 1770-årene fungerte som
toller ved siden av tjenesten som byfogd og byskriver, førte til at
han fikk svært mange jern i ilden — og kryssende interesser å
skjøtte.
Byfogdens og magistratens domsavsigelser kunne appelleres
videre til lagmannen, i enkelte tilfeller direkte til overhoffretten. I
en årrekke hadde lagmannen, Andreas Hansen, sin bolig på Jeløy
fordi hans kones familie var fra Moss. Resultatet av dette ble
dermed at byfogdens «enevelde» i denne perioden ble en del
modifisert.
Konflikter mellom byfogd og magistrat kan imidlertid observeres
enda tydeligere noe senere, fra 1760-årene av. Det har nok
bidratt til disse konfliktene at to amtmenn på rad bosatte seg i eller
rett ved Moss. Balthazar Fleischer ble utnevt til amtmann nettopp i
1743. En amtmann sto fritt til å bo hvor han ville, og Fleischers
kone, Anne Margrethe Abo, hadde slekt i Moss. Hans etterfølger i
embedet, Henrich Lachmann, valgte også å bo i Moss. Amtmannen
fikk på den måten et annet og nærmere innblikk i byfogd
Proms uvanlige embedsførsel og kunne blande seg inn i saksgangen
mer direkte.
Med Jacob Prom ble det etter hvert mer og mer misnøye. En
periode var Prom til og med suspendert fra sitt embede. Dette fikk
stiftamtmannen til å gå inn for at Moss, som andre litt større byer,
trengte to jurister som gjensidig kunne overvåke hverandre.
Derfor ble til slutt amtmann Fleischers sønn, Tøger Christian
Fleischer, tilsatt som magistrat i Moss. Det skjedde i 1775. Fleischer
hadde i yngre år måttet oppgi å gjøre militær karriere fordi
han var liten, svakelig og «ilde voksen». Men i Moss lyktes han i å