Moss bys historie - Moss Historielag

394 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje':
Som et maleri av tidens impresjonistiske
malere. Dette gamle fotografiet
av alleen på Orkerød forteller
bare om komfort og velstand.
Det var en idyll som umulig kunne
vare.
Gerner, som hadde arvet både sin mors svake helse og sin fars
svartsinn, selv bare ett svar på problemene: å ta sitt eget liv. Han så
ingen annen vei ut av ulykken. Et sosialt fall av slike dimensjoner
som det han ante måtte komme, hadde han ikke kraft til å
gjennomleve.
Det lå en stor personlig tragedie i alt dette. I et større perspektiv
var denne ulykken et tidstypisk resultat av det tidsskille Moss,
Norge og Vest-Europa sto oppe i. Den gamle verden falt i grus. Og
de som var vokst opp i den tro at de kunne leve problemfritt, gikk
ofte undergangen i møte.
Frøken Elise Chrystie, som i ensomhet nådde støvets år på
Torderød, var den siste og barnløse ætling av huset Chrystie.
Gude-familien var det nå heller ikke mange etterkommere igjen av.
Med «Gerneranes» fall var det stort sett ute også med den tredje av
de betydelige patrisierfamiliene i Moss. Tilbake i firmaet satt en
eldre og to yngre enker, ti barn — og Johan Nyquist. Nok en gang
lå ansvaret på hans skuldre. Han var mannen som forsto den nye
tids krav.
Mot en ny tid
I året 1874 hadde Moss bys borgerkorps stilt opp nede ved
kanalbryggen. Det var i anledning av at enkedronning Josephine
skulle stige i land for å avlegge et besøk hos hans Excellence,
statsminister Sibbern, ute på Værne kloster. Dette skulle bli nest
siste gang korpset trådte i funksjon.