Moss bys historie - Moss Historielag

378 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Barken «Mindet» ble også bygget i
Moss og seilte for M. Peterson &
Søn. Skuta ble opprinnelig malt
sent på 1800-tallet, men er her
avfotografert etter en kopi fra
1935.
Mens flesteparten av matrosene var unge, var nesten alle de ni
styrmennene og de ti skipperne som hadde bosted i byen, voksne,
gifte menn. Det samme gjaldt en mann ved navn Hedevard
Scharffenberg. Han kalte seg imidlertid «Captain», fordi han førte
en av skutene til Blom.
En 26-årig bondesønn fra Helgerød gård som het Helly Juel
Hansen, hadde i 1865 vært på sjøen i en årrekke. Han hadde gått
gradene og var nylig begynt å kalle seg ved det flotte navnet
skipskaptein, som nå var kommet på moten. Nå hadde han i 1865
akkurat fått sitt sertifikat som skipsfører og hadde muligens alt fått
tilbud om å gå inn som partseier i Petersons rederi.
Men enten de nå var kapteiner eller matroser, så var disse
sjømennene fra Moss ute i fart store deler av året. Tilbake i byen,
fortrinnsvis på Værlen, satt deres koner, kjærester og mødre med
mer og mindre angst og lengsel og tenkte på dem som var ute.
Alle båtene som kom til Moss, skulle imidlertid lastes og losses.
Nesten tyve bryggesjauere holdt derfor til nede på havna. At
sjauerne stort sett var eldre, gifte karer, og at nesten alle disse også
var født og oppvokst i Moss, kan tyde på at de var tidligere
sjømenn som på eget eller konas ønske hadde valgt landjorden i
stedet for de syv hav.
Det krevde mye kraft og god omstillingsevne for å klare å forlate
sjøen fullstendig for å slå seg ned på landjorden igjen.
Nettopp unge Helly Hansen er et eksempel på det. Han prøvde
først å klare seg ved å drive en navigasjonsskole og motta elever
både til styrmanns- og skippereksamen. Først etter noen meget
aktive år på denne måten skulle han komme seg i gang med helt
annet arbeid. Da skulle alle de erfaringer han hadde gjort på sjøen,
vise seg å komme godt med!
De færreste hadde hans initiativ. Og da var kanskje havna en
god alternativ arbeidsplass, så mistet de ikke all kontakt med den
sjøverden de kjente så godt?