Moss bys historie - Moss Historielag

71
Byfogder på 1700-tallet:
Christopher Eichorn 1720-1721
Christian Schiøth 1721-1749
Thomas Coegius 1749-1761
Jacob Prom 1762-1779
Barokk og pietisme
I Moss finnes ingen klare spor av eligerte menn tidlig på
1700-tallet. Dessverre er det ikke bevart protokoller som kunne
fortelle om eventuelle slike møter mellom borgerskapet og byfogden.
Derimot er det klart at kjøpmann Lauritz Hvidt ledet retten
på rådstuen av og til, når Schiøth var fraværende. Det virker faktisk
som han også har dømt i politisaker. Hvidt var ikke juridisk
utdannet. På den annen side hadde heller ikke Schiøth egentlig
noen formell eksamen. At Hvidt kunne vikariere for Schiøth, må
tyde på at samarbeidet var nokså nært også når Schiøth var der.
Det eneste som forteller om selvstendig borgeraktivitet i Moss,
er Lauritz Hvidts aktivitet. Byfogden utøvde snarere et personlig
enevelde på vegne av kongen. Hvidt må i så fall ses som hans
rådgiver og vikar, men var nok ikke «byens Mand».
Om det ikke ble valgt eligerte menn, har det derimot vært valgt
takserborgere, fire i tallet. De bisto byfogden med å fastsette
skattene. Just Treschow var takserborger i mange år, Friederich
Liebstein likeså. I de fleste norske byer ble det valgt takserborgere i
desember. På slutten av århundret valgte mossingene dem i slutten
av januar. Kanskje gikk denne ordningen lenger bakover i tid?
Fra 1760-årene av fremgår det imidlertid av tingbøkene at to av
byens borgere har hatt en særlig innflytelse over byfogden. To
kjøpmenn, Johannes Gude og David Chrystie, synes da å opptre
med en egen myndighet. Det kan bety at institusjonen «eligerede
Mænn» var i ferd med å utvikle seg også i Moss.
Det fantes imidlertid gjennom hele denne perioden noen oppgaver
som hadde med byens liv å gjøre, men som lå utenfor
byfogdens helt direkte kontroll, blant annet fordi de var ubetalte.
De arbeidsoppgavene viser dermed at byborgerne delvis deltok i
administrasjonen. Det dreide seg primært om brannvakten og borgervakten
og om lederfunksjonen overfor disse to oppgavene, «branninspektøren»
og «borgerkapteinen». Disse medførte ingen inntekter, kun
bryderi, men innebar på den annen side status i byen.
Nå hadde man jo også de to vekterne i Moss. Deres vakttjeneste
skulle både ha politi- og brannoppgaver. Men de overkom neppe
alt, og kunne sovne på post, overarbeidet som de ofte var. Altså var
det naturlig at man trådte til med frivillige inspeksjoner, i alle fall
om vinteren, når brannfaren var større. Særlig entusiastiske synes
imidlertid ikke noen av byens borgere å ha vært i forhold til
fellesoppgavene. De kastet ikke noe av seg, og noen av ombudene
var til dels direkte ubehagelige. Slik sett synes det som om
borgerne snarere deltok mindre enn før 1720 når det gjaldt
administrasjonen av sitt lokalsamfunn.
En korrupt embedsmann
Det ser ut til at Moss i alle fall i første halvdel av 1700-tallet var en
by nesten uten borgerstyring. Kanskje har mossingene følt at det