23.07.2013 Views

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

398 Litteratur, kilder og noter<br />

Samtidsskildringer<br />

Bing, L(ars) H(ess): Beskrivelse over Kongeriget Norge,<br />

Øerne Island, Færøerne samt Grønland, Kbh 1796<br />

Fabricius, J(ohann) C(hristian): Reise nach Norwegen mit<br />

Bemerkungen aus der Natur<strong>historie</strong> und Oekonomie,<br />

Hamburg 1779<br />

Fredrik IV: Fredrik IVs reise i Norge 1704, Thottske<br />

samling, i privat avskrift hos M. B. Landstad<br />

Fredrik V: Fredrik Vs reise i 1749, i privat avskrift hos<br />

M. B. Landstad<br />

Frederik VI: Hans Kongelige Høihed Kronprinds Friederichs<br />

Reise i Norge 1788, Kbh 1789<br />

Grave, Christian: Topografisk og økonomiske forhold.<br />

Svar på de 43 spørsmål. Kjeldeskriftfondet nr. 181.<br />

Transkribert i MK<br />

Jessen-Schandebøll, Erik Johan: Det Kongerige Norge,<br />

fremstillet efter den naturlige borgerlige Tilstand, Kbh<br />

1763<br />

Huitfeldt, M. J.: Agent Holcks Rejse i Norge 1769, Kbh<br />

1770<br />

Kjerulf, Jonas: Journal og Beskrivelse over Kong Christian<br />

Vis Reise til Norge i Aar 1733, Kbh 1745<br />

Schiøth, Christian: Innberetning om <strong>Moss</strong>. Svar på de 43<br />

spørsmål. Kallske samlinger nr. 203 i Det kgl. bibl i<br />

Kbh avskrevet, transkribert i MK, også gjengitt hos<br />

O. P. Nyquist<br />

Wilse, Jacob Nikolai: Reiseiagttagelser I —II, Kbh 1790<br />

Noter<br />

Møte på Kongeveien: Henrik Thaulows suplikk, etter<br />

R. Olsen s 33. Han har fått dokumentet av arkivar E. A.<br />

Thomle, som har funnet det, med tilsvar, i Slotslovens<br />

arkiv i 1707, idag i RA. Selve møtet er en fiksjon, men<br />

personene virkelige nok: Om Gustav Storm og Peder<br />

Ellingsen se mer nedenfor<br />

Herremann i utforbakke/Visnende Akeleier: Om Værne<br />

kloster og Carsten Sibbern: Se H. J. Huitfeldt-Kaas:<br />

Efterretninger om familien Sibbern, Chra 1890. Torderød:<br />

RTK: Landkommisjonen 1661 i RA. Om Michael<br />

Sundt: se M. Sundt: Den norske Østlandske<br />

familie Sundt, Kra 1895. Det finnnes et Franz von<br />

Folckersahms privatarkiv i RA, det er her ikke brukt.<br />

Om norsk adelsøkonomi se H. Hosar: Herre og bønder<br />

ved Jens Bjelkes adelsgods, h.oppg 1981 og A. Coldevin:<br />

Norske storgårder I, Oslo 1950. Om bygninger på<br />

Kambo gård: O. F. Hvinden-Haug som bl.a skriver at<br />

den høye stenmuren i gamlegården på Kambo stammer<br />

fra år 1600. Om familien Akeleie: Se artikkel om<br />

lensherre Sigvard Gabrielsen Akeleie i NBL, Om Gustav<br />

Storm i O. Ovenstad: Norske militærbiografier.<br />

E. Grjotheim: Adelsslekten Akeleye i Norge, Bodø 1950,<br />

er primært innrettet mot å redegjøre for kognatisk<br />

etterslekt på 1800-tallet blant norske bønder. De siste<br />

agnatiske Akeleier var brødrene Sigvard og Peter Akeleie<br />

og deres sønner, som alle gjorde militær karriere, til<br />

dels i Tyskland. Grevinne Ingeborg Løvenskiold av<br />

Laurvigen tilhørte en dansk sidegren og kan ikke<br />

regnes til <strong>Moss</strong>-Rygge-Akeleiene. En artikkel i Personalhistorisk<br />

tidsskrift 1911 drøfter fortrinnsvis grevinne<br />

Ingeborg. Sml også L. Opstad II og opplysninger i<br />

A. N. Kiær: Smaalenenes amt, Kra 1885. Se også RTK,<br />

Ekstraskatten 1743, Akershus stift: Landdistriktene<br />

To hester og litt skog/Maren Vanem koker velling: Om<br />

Vanem, se M. B. Landstad: Folket på Vanem gård fra<br />

1701 til 1958, stensil 1958 og J. Vanum: Slekten fra<br />

Tørfest og Vanem, Ringsaker 1979. 1723-matrikkelen:<br />

Når matrikkelen og de skatteforhøyelser som var ment<br />

å lanseres samtidig, ikke ble satt ut i livet, har det vært<br />

hevdet at dette skyldtes redsel for å hemme utviklingen<br />

av husmannsvesenet, som myndighetene ønsket å<br />

fremmme. Om jakt og fiske se C. Graves og C. Schiøths<br />

innberetninger i 1743 sml 1723-matrikkelen sml<br />

F. Grøn: Om kostholdet i Norge fra 1500-tallet, Oslo<br />

1942. Om byggeskikker på bondegårdene se L. Opstad<br />

II, om kvinner i bondesamfunnet se I. Fløystad i<br />

A. Tranberg og H. Winge (red.): Kvinnekår i det gamle<br />

samfunn, Norsk lokalhistorisk institutt 1985<br />

Utsikt over <strong>Moss</strong>e Bye/Fattige og rike for Guds åsyn/<br />

Krøtter og kloakk: Kirken beskrevet hos M. J. Huitfeldt,<br />

se ogsåj. H. Vogt. Om gateopparbeidelser i 1767,<br />

Akershus stift pakke 53 — 54, avskrift i MK. Ellers<br />

basert på kart, J. Conings bilde, C. Graves og<br />

C. Schiøths innberetninger i 1743. Diktet om «gatene»<br />

forekommer i Hans Holcks reisejournal fra 1769, M.J.<br />

Huitfeldt op.cit<br />

Luksusskatt — og 43 spørsmål/Befolkningen i 1743: 43<br />

spørsmål, se C. Graves og C. Schiøths innberetninger i<br />

1743. Forordning om ekstraskatt gjengitt i Kong Christian<br />

Vis allernaadigste Forordninger og Aabne brev<br />

1741-1744. Selve skatten: RTK, Ekstraskatten 1743,<br />

byene i Akershus stift og Akershus stift: Landdistr. Om<br />

krigsfaren: O. A.Johnsen Norges <strong>historie</strong> V, Kra 1911<br />

«Borgerane» på <strong>Moss</strong>/Tre accompagnerede Mænd: Om<br />

Lauritz Fuglesang se A. C. Busch: Slekten Fuglesang<br />

fra <strong>Moss</strong>, Kra 1921. Om Hvidt og Chrystie se I. Flood<br />

og R.Juell: Slægten Chrystie, Oslo 1946 og A. Vogt.<br />

Om Peter Dyckmann og «<strong>Moss</strong>earistokratiet», se<br />

R. Hauglid i Kunst og kultur 1941<br />

Ny og gammel trelasthandel: Etter S. Tveite, sml L T.<br />

Andressen og L. Opstad II. P. R. Sollied i Norsk<br />

Skogindustri nr 12 1950 har også stoff om sagbrukene.<br />

Samtidig beskrivelse av sagbruk i E.J. Jessen-Schandebøll<br />

Korn og kornimport/Dansk monopol: Kornhandel er et<br />

uutforsket felt. J. Herstad har arbeidet med spørsmålet<br />

men ennå ikke publisert noe. Her er brukt A. Olsen og<br />

Deliberations og Raadstuesamlingsprotocol 1794 —<br />

1897 i MK sml R. Olsen<br />

Blodbadet på <strong>Moss</strong>/Øl og krig: Etter J. Schiøtz: Elleveårskrigens<br />

militære <strong>historie</strong>, 1936, 1939 og C. J. Vogt:<br />

En Episode fra Krigen i 1 716 i Norsk militært tidsskrift<br />

b 53 sml O. A.Johnsen: Norges <strong>historie</strong> V, Kra 1911.<br />

Vicents Budde er biografert en rekke steder, bl.a. i

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!