Moss bys historie - Moss Historielag

More documents

Recommendations

Info

385 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje? de til og med de klær de gikk og sto i, sammen. Da den ene ble skipper, kjøpte de skuta «Howard», sammen. Kort etter ble også den annen bror kaptein. Noen år senere, da de giftet seg, fant de det nødvendig å oppløse formuesfellesskapet. I 1865 kalte Johan Vogt seg ennå skipper, men var alt gått i gang med å engasjere folk fra havna til å bygge et skip, sammen med en kjøpmann som het Niels Waage Grønn. Dette foregikk på Krossertomten ved Mossesundet som de hadde kjøpt av Elise Chrystie året i forveien. Senere fikk han sin bror med på denne aktiviteten, og så skulle de sammen ekspandere. I 1865 var skipsbyggingen i Moss bare så vidt kommet i gang. Byggingen var ubetydelig sammenlignet med hva den senere skulle bli. Men grunnlaget var allerede lagt. I 1865 bodde det nitten tømmermenn inne i det daværende Moss og fem på Jeløysiden av havna. Hans Blom hadde satt i gang med skipsbygging enda tidligere enn Vogt og Grønn. Den første skuta som var blitt bygget i Moss, en fullrigger, var det Blom som hadde tatt initiativ til å få bygget så tidlig som i 1853. Karakteristisk nok fikk den navnet «Hedevig», etter henne som var sentrum i familiekretsen. To år senere fikk Blom bygget barken «Vikingen» på samme sted. De fleste av firmaets skuter ble imidlertid bygget på andre verft, i utlandet, i Tønsberg eller Tvedestrand. I ettertid skulle imidlertid ikke skipsbygging primært forbindes med forgreninger av familien Peterson. Som årene gikk, skulle byfogd Vogts tvillinger bli de ledende skipsbyggere i Moss, sammen med ætlinger av familien Holst. Kanskje var det Vogt-hagen, Mossesundet og tvillingenes uskyldige lek med seilbåt tidlig i 1850-årene og byfogd Vogts sterke engasjement i kanalsaken som la grunnlaget også for dette? Kambochausséen — og Vålerveien Selv om fergen fra Tronvik var nedlagt, var imidlertid fortsatt veien vestover søndre Jeløy en hovedferdelsåre. På halvøya fantes det ellers bare mindre bygdeveier. Men det var ikke her landsognets store veiproblem lå. Fra 1850-årene ble nemlig mossingenes øyne vendt østover og innover i landet. Byen var i ferd med å miste sitt oppland, følte mange. Var det noe å gjøre med det? Fra nordsiden av Jernverket utgikk det fra gammelt av to veier. Den ene strakte seg fra Jernverket og til Rød gård i Vestby. Dette var hovedveien til Christiania. Men selv hovedveien var primitiv, og grus og sand ble plassert rett på terrenget, uten noe eget underlag. Om hovedveien nordover ble det titt og ofte påpekt at den var både for bakkete og for svingete. Og når det gjaldt partiet gjennom selve Mosseskogen, var det nesten farlig å kjøre strekningen.
386 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje? Standardkartet: Det første offisielle kart over Moss og Smaalenene ble laget i 1826 av Norges geografiske oppmåling og stukket i Paris. Kapteinene Niels Ramm og Gerhard Munthe, den senere historiker, hadde hovedansvar og tilegnet kartet den daværende kronprins, Oscar. Kartet ble trykt umiddelbart, men har siden blitt oppgradert og revidert. I mer enn hundre år var det nettopp dette kobberstikket fra Paris som var «kartet», både i Moss og mange andre steder. Først i 1859 hadde bystyret tatt hånd i hanke og gått inn for å forbedre veiforbindelsen. Det innebar både omlegginger og utgifter. Moss by forpliktet seg nå til å betale åttendedelen av omkostningene, under forutsetning av at de ikke samlet oversteg fire tusen spesidaler og kunne betales over åtte år. Veien skulle dessuten få nytt navn: det tidsklingende «Kambochausseen». Det må sikkert ha vært et navn som har fått Kambos eier, Ignatius Wankel, til å smile fornøyd. Han var ordfører i Moss landsogn. Dermed hadde han muligens en viss innflytelse over beslutningsprosessen inne i Moss også. Nord for Moss fantes det fra gammelt av også en mindre bygdevei. Den tok av rett nord for Verkets løkker og gikk videre til Gashus i Vassbygda. Fra 1865 kunne på mange måter denne veien anses som nedlagt. I stedet var det anlagt en helt ny vei, fra Krapfoss over Rødsund. Valerveien kom den nye veien til å hete. Den var ferdig midt i /riaaarA/nr >6? W.Vtt! .\ . f a (/tVJtuJj
Page 1 and 2:
Nils Johan Ringdal Moss bys histori
Page 3 and 4:
Pot •• 'Jr :rszXzx • x Y/iail
Page 5 and 6:
Utgitt i 1989 av Moss Kommune Layou
Page 7 and 8:
Tre byvandringer Kjære leser, Du e
Page 9 and 10:
En korrupt embedsmann 71 Kjøpmann
Page 11 and 12:
Kvinnebetroelser 222 Romaner og fø
Page 13 and 14:
En svenske på Ungerholt 365 Maler
Page 15 and 16:
16 Barokk og pietisme Møte på Kon
Page 17 and 18:
18 Barokk og pietisme bøndene til
Page 19 and 20:
20 Barokk og pietisme FalkenstenØ
Page 21 and 22:
22 Barokk og pietisme Rommål, her
Page 24 and 25:
25 Barokk og pietisme Vassbygda: De
Page 26 and 27:
27 Barokk og pietisme Bondestue: Ha
Page 28 and 29:
29 Barokk og pietisme Ove) fossen:
Page 30 and 31:
31 Barokk og pietisme Utenlandske r
Page 32 and 33:
33 Barokk og pietisme Ingen av de t
Page 34 and 35:
35 Barokk og pietisme Folketall i M
Page 36 and 37:
37 Barokk og pietisme Når bøndene
Page 38 and 39:
39 Barokk og pietisme med en norsk
Page 40 and 41:
43 Barokk og pietisme Staving, navn
Page 42 and 43:
45 Barokk og pietisme Dårlig veika
Page 44 and 45:
47 Barokk og pietisme Kanon fra ver
Page 46 and 47:
49 Barokk og pietisme Dansk kornsku
Page 48 and 49:
51 Barokk og pietisme På samme tid
Page 50 and 51:
53 Barokk og pietisme Forvalteren:
Page 52 and 53:
55 Gårder under Jernverket tidlig
Page 54 and 55:
57 Barokk og pietisme Verksklokken:
Page 56 and 57:
59 Barokk og pietisme Erich Ancher
Page 58 and 59:
61 Lauritz Hvidts hus sett fra bak
Page 60 and 61:
63 Barokk og pietisme Moss: Norges
Page 62 and 63:
65 Sorenskrivere på 1700-tallet: H
Page 64 and 65:
67 Barokk og pietisme All juridisk
Page 66 and 67:
69 «Kattepine», et hus i Storgode
Page 68 and 69:
71 Byfogder på 1700-tallet: Christ
Page 70 and 71:
73 Barokk og pietisme sette seg i r
Page 72 and 73:
75 Barokk og pietisme «Konsumpsjon
Page 74 and 75:
7 7 Barokk og pietisme som hadde vi
Page 76 and 77:
79 . Sølvdåse til snus fra rundt
Page 78 and 79:
Selvstendighet. Med dette dokumente
Page 80 and 81:
81 Barokk og pietisme Møbelkunst i
Page 82 and 83:
33 Barokk og pietisme I sin betenkn
Page 84 and 85:
85 Presten og biskopen: Christian G
Page 86 and 87:
87 Sogneprester og kapellaner på 1
Page 88 and 89:
89 Prostier på 1700 og tidlig 1800
Page 90 and 91:
91 Barn i lek: Utsnitt av Mathias B
Page 92 and 93:
93 Barokk og pietisme Viktige år f
Page 94 and 95:
95 Barokk og pietisme Kongefamilien
Page 96 and 97:
Det første bysegl: I den forste ti
Page 98 and 99:
97 Barokk og pietisme igjen da de f
Page 100 and 101:
99 Barokk og pietisme Veldresset gu
Page 102 and 103:
\ 01 Barokk og pietisme regne med a
Page 104 and 105:
\ 03 Barokk og pietisme Jernverkets
Page 106 and 107:
105 Barokk og pietisme Arbeidstegni
Page 108 and 109:
107 Små damer: Her er tre av Andre
Page 110 and 111:
109 Barokk og pietisme Just Gude (1
Page 112 and 113:
Ill Kjapmannssønn: David Chrystie
Page 114 and 115:
113 Barokk og pietisme vi tidlig p
Page 116 and 117:
\ 15 Barokk og pietisme han og hans
Page 118 and 119:
\ \ 7 Barokk og pietisme Byfogden,
Page 120 and 121:
119 Offiserer: Henrik Jørgen Huitf
Page 122 and 123:
121 Len før 1660. Fogderier på 17
Page 124 and 125:
123 Barokk og pietisme Det ble mang
Page 126 and 127:
125 Barokk og pietisme Torderød an
Page 128 and 129:
127 Barokk og pietisme Herregårds/
Page 130 and 131:
129 Barokk og pietisme Husmannsplas
Page 132 and 133:
131 Barokk og pietisme Det var vans
Page 134 and 135:
133 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 136 and 137:
135 Dødsannonse: Rundt år 1800 va
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
169 Selvforsørgede kvinner i Lære
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
1Q3 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
189 Empireskje: Skjeer med denne fo
Page 192 and 193:
|91 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 194 and 195:
193 En mossekvinne: Karen Resell p
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
215 Borgerkapteiner 1800-tallet: Pe
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
223 Den unge hustru: Sophie Chrysti
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
227 Mor med barn — far med bok: S
Page 230 and 231:
229 Gernerlunden: Henrik Gerner og
Page 232 and 233:
231 Jordeiendomsforhold 1802. i-iE,
Page 234 and 235:
233 Andejakt på Jeløy: Dette utsn
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Kråker eller duer? Byens andre seg
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Eidsvoll 1814: Gregers Winther Wulf
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
259 Barnebegravelse: Spedbarndødel
Page 266 and 267:
Kapittel III Viktoriatiden: Idyll e
Page 268 and 269:
263 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 270 and 271:
265 Kaptein Strøms kart ble opprin
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
281 Selvforsørgede kvinner i 1865
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
285 En pott brennevin 1 pott = 1,96
Page 292 and 293:
287 Brenningens kulminasjon Tall fr
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
291 Bedre øl erstatter brennevinet
Page 298 and 299:
293 Krimkrigen: Malakoff ved Mellø
Page 300 and 301:
295 Byfogd og embedsmann: David Vog
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
QQ3 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
307 Vansjø med fløtningsdistrikte
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
321 Skoleforhold midt på 1800talle
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341: 335 Hus i senempirestil: Dette halv
Page 342 and 343: 337 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 362 and 363: 357 Jordeiendomsforhold 1865. Vikto
Page 372 and 373: 367 Borgerbrev: Sadelmaker Riiser f
Page 378 and 379: 373 Oppvigleren: Kanskje hadde Marc
Page 384 and 385: 379 Dampskipet «Moss» ble anskaff
Page 388 and 389: 383 Tollboden: Med kanal fulgte nø
Page 392 and 393: 387 Moss sett fra Jeløy umiddelbar
Page 396 and 397: 391 Dronningens sommerresidens: Den
Page 402 and 403: 398 Litteratur, kilder og noter Sam
Page 404 and 405: 400 Litteratur, kilder og noter nor
Page 406 and 407: 402 Litteratur, kilder og noter E.
Page 408 and 409: 404 Litteratur, kilder og noter Ops
Page 410 and 411: 406 Litteratur, kilder og noter by,
Page 412 and 413: 408 Stedsnavnregister Stedsnavnregi
Page 414 and 415: 410 Stedsnavnregister Værne kloste
Page 416 and 417: Personregister Navn som er brukt i
Page 418 and 419: 414 Carlsen, Anders, jernverksarbei
Page 420 and 421: 416 Personregister 291, 302, 338, 3
Page 422 and 423: 418 Motzfeldt, Axel (Arenfeldt) von
Page 424 and 425: 420 Personregister Staalberg, Syver
Page 426 and 427: 7>e (-eanes- Mtt'-(
Page 428: ®é\ •\*3' w$ C\ SM LM. re /•*
show all

Moss bys historie - Moss Historielag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?