Moss bys historie - Moss Historielag

88 Barokk og pietisme
t
Geistlig makt på 1700-tallet
Biskopen i Christiania Stift
i
Prosten i Nedre Borgesyssel Prosti
.1
Sognepresten i Moss og Rygge
Kapellanen på Moss
i .
Klokker i Moss Klokker i Rvgge
de hadde gjort det, kunne det også ha tjent til deres forsvar. Det var
derimot ikke gyldig grunn for begge at de påberopte seg ansvar for
barnepass. Det kunne bare gjelde den ene, så i hele seks slike
tilfeller ble resultatet at familien fikk bøter.
At en rekke kusker og soldater hadde søkt til Michel korporals
hus rett ved kirken, var et tvilstilfelle. De påberopte seg alle at de
måtte holde tilsyn med sledene og vognene. For fremtiden ble det
innskjerpet at korporalen ikke fikk ta imot besøkende i kirketiden.
Kuskene fikk vær så god holde seg i kirkedøren.
Om man ikke kunne holde seg hjemme og drikke på en søndag,
kunne man imidlertid godt ta seg en dram før man gikk i kirken.
Om man fikk for mye, kunne imidlertid også det føre til kirketukt.
Det er eksempler på at folk, døddrukne, tumlet om kull midt på
kirkegulvet. Ikke engang spark fra presten selv kunne vekke dem til
live. Og da en Rygge-bonde en konfirmasjonssøndag i 1738 ble lei
av sogneprest Graves omstendelige preken, ga han seg til å preke
og «gjøre Tummult og Allarm» selv. Borgersersjant Thommes
Pettersen innesto senere for at mannen hadde vært full alt før han
innfant seg i kirken.
Den stakkars bonden fikk imidlertid ikke bare en bot. Han fikk
tredobbelt straff, først for den i og for seg ubetydelige forseelse det
var å møte full i kirken, dernest for den helligbrøde det var å
avbryte presten. Endelig måtte han bøte ekstra for å ha satt seg til
motverge da han ble ført ut av kirken.
Karen Raamund, som drev utskjenkning av brennevin til håndverkere
og soldater i 1730-årene, var enke etter en håndverker og
holdt liv i seg som best hun kunne.
En søndagskveld etter aftensang kom det fem mann som dels
var soldater, dels var i tjeneste hos Lauritz Hvidt, inn til Karen
Raamund og ba om brennevin. Det ble både en og to drammer på
dem. Og innen Karen visste ordet av det, var det startet en
slåsskamp.
Om det var en tilfeldighet eller ikke, er ikke sikkert. Men
kapellan Rennord var allestedsnærværende og syntes visst å kunne
lukte en ærlig synder på en kilometers avstand. Også nå ante han
at det var noe i gjerde, og stanset opp hos Karen på sin vei fra
kirken. Med en solid kjepp fikk han skilt de kjempende. Deretter
hadde han hyttet mot dem med kjeppen til de hadde kommet seg
ut av huset hver og en. Det var lett å drive dem ut. Alle visste at
presten hadde langt større makt å sette bak sine påbud enn sin
egen muskelkraft.
De mange rettslige tiltak mot sabbatssynderne i første halvdel
av 1700-tallet kan tolkes på flere vis. De kan bety at Rennord og
Schiøth var særlig strenge. De kan også tolkes som uttrykk for en
generelt lav moral i Moss på denne tiden.
Uansett hvordan man velger å tolke moralen i Moss, viser sakene
at byens autoriteter ivrig støttet opp om det kongelige påbud om a
holde hviledagen hellig. Sakene illustrerer også til fulle at kirkelige