Moss bys historie - Moss Historielag

More documents

Recommendations

Info

287 Brenningens kulminasjon Tall fra Moss, regnet i liter 1849: 1 489 000 1850: 2 289 000 1851: 2 480 000 1852: 1 548 000 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje? duserte både sin egen «mavestyrkende Aquavit» og sin egen «Sundhedschokolade» og solgte begge deler sammen med vin, tobakk, sukker og medisin fra sitt apotek. Flere og flere brennerier skulle det bli. Et stykke ut i 1820-årene gikk også etablerte trelasthandlere som David Chrystie, Niels Borthig og Christian Bergh inn i bransjen. Spriten så en tid ut til å gi sikkert utkomme for alle som hadde noe å investere. Brennevinsbrenningen var for det første teknisk enkel, og reguleringer ble det færre og færre av. I byene kunne nå enhver som hadde borgerskap, gå i gang med å brenne, så sant kjelen var over 200 potter, eller 193 liter. Og forbruket bare økte, i tråd med industriens ekspansjon. Slik fortonte det seg i hvert fall lenge. Spritkongen på Moss Midt i 1830-årene skjedde det et generasjonsskille innen mosseborgerskapet. Først døde Henrik Gerner i 1837. David Chrystie «den store» døde året etter. Henrik Gerners sønn, Jens Ludvig, var i mellomtiden blitt gammel nok og hadde fått den fornødne bakgrunn til å tre inn i farens virksomhet. Han var 27 år, men åpenbart voksen. For forretningen bare blomstret videre i årene som fulgte. Også innen huset Chrystie gikk familiefirmaet videre. Her ble imidlertid virksomheten vesentlig innskrenket. David Chrystie «den yngre» overtok en del av trelasthandelen etter sin onkel. Uten onkelens støtte trivdes han dårlig med forretningslivet, skulle det vise seg. Johann Gudes nevø, Mathias Gude, skulle siden kjøpe Chrystiebrenneriet Chrystiene var på vei ut av brennevinsnæringen. Gudefamilien sto imidlertid atter sterkt i bransjen. I tillegg fantes det en serie med andre brennerier i Moss, Finch og Bassøe, Knudzen og Bredal. På det meste fantes det fjorten brennerier i Moss. Likevel hersket det liten tvil om at det var Jens Ludvig Gerner som var selve brennerikongen. I 1830-årene var brennevin blitt Moss bys viktigste næringsvei, viktigere enn både trelast og jernverk, om vi ser på profitten næringen skapte. Arbeidsplasser ble det også. I alt var det ansatt 89 mann i 1833, skrev byfogd David Vogt i sin beretning, og han hadde ingen kritiske kommentarer til næringsvirksomheten. Dette året var det fjorten brennerier i byen, og de hadde en årlig produksjon på rundt en million liter. Dette utgjorde en åttendepart av landets samlede brennevinsproduksjon. Det fantes på landsbasis hele 350 brennerier, men brenneriene i Moss hadde en kapasitet som lå langt over landsgjennomsnittet. Til produksjonen i 1833 gikk det med nesten 8000 tønner korn og 35 000 tønner poteter. Brenneriene hadde nå fått anselige
288 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje? Brenneribyen Moss: Rundt år 1840, da dette kartet ble tegnet, hadde byen hele fjorten forskjellige brennerier, noe som viser at næringen hadde bredde i Moss. Jens Ludvig Gerners to brennerier var likevel uten sammenligning de største. ringvirkninger for jordbruket rundt byen, viste det seg. På gård etter gård hadde man lagt om fra korn til poteter, ettersom brenneriene var så sikre kunder. På gårdene Melløs og Orkerød var jordbruket nesten utelukkende innrettet mot potetproduksjon. Etter hvert satte Gerner også i gang et eget brenneri på sin gård, Orkerød. Omleggingen til potetdyrking slo om seg, og omfattet etter hvert svært mange av de andre store gårdene sør på Jeløy og mange gårder i Rygge. Også potetavlingene kunne imidlertid svikte. Da antallet brennerier i midten av 1840-årene ble innskrenket, synes dette å ha hatt mer sammenheng med svikt i potetproduksjonen enn med avsetningssvikt. I 1845 var det bare fem brennerier i Moss. På litt lengre sikt styrket imidlertid en slik krise nettopp de brenneriene som overlevde. Og det var jo nettopp Gerners og Gudes virksomheter. I 1851 kulminerte brennevinsproduksjonen i Moss med nesten to og en halv million liter. Og dette året var på alle måter et toppar, om vi måler etter de avgiftene som ble betalt, som lå fire ganger høyere enn i de karrige årene tidlig på 1840-tallet. To år senere, i 1853, var det fortsatt fem brennerier i Moss, men da var virksomheten for nedadgående. Produksjonen skulle aldri passere toppåret 1851. I disse årene hadde Gerner og Gude fremdeles ledelsen. Gerners ene store og Gudes to mindre brennerier må ha stått for nesten hele denne produksjonen. Fredrik Holst, som mest drev med trelast, må imidlertid også ha drevet rimelig bra i sprit. Det var Berghs gamle brenneri han hadde overtatt og bygget om, etter at det i et par tiår hadde tilhørt Christian Laulund. Da Jens Ludvig Gerner ble lignet i 1858, betalte han alene elleve prosent av all skatt i Moss. Det fremgikk klart av ligningen at det '.aulund v. v.4 i 4 v © ftbdskou \ ' / i" *•* ^V
Page 1 and 2:
Nils Johan Ringdal Moss bys histori
Page 3 and 4:
Pot •• 'Jr :rszXzx • x Y/iail
Page 5 and 6:
Utgitt i 1989 av Moss Kommune Layou
Page 7 and 8:
Tre byvandringer Kjære leser, Du e
Page 9 and 10:
En korrupt embedsmann 71 Kjøpmann
Page 11 and 12:
Kvinnebetroelser 222 Romaner og fø
Page 13 and 14:
En svenske på Ungerholt 365 Maler
Page 15 and 16:
16 Barokk og pietisme Møte på Kon
Page 17 and 18:
18 Barokk og pietisme bøndene til
Page 19 and 20:
20 Barokk og pietisme FalkenstenØ
Page 21 and 22:
22 Barokk og pietisme Rommål, her
Page 24 and 25:
25 Barokk og pietisme Vassbygda: De
Page 26 and 27:
27 Barokk og pietisme Bondestue: Ha
Page 28 and 29:
29 Barokk og pietisme Ove) fossen:
Page 30 and 31:
31 Barokk og pietisme Utenlandske r
Page 32 and 33:
33 Barokk og pietisme Ingen av de t
Page 34 and 35:
35 Barokk og pietisme Folketall i M
Page 36 and 37:
37 Barokk og pietisme Når bøndene
Page 38 and 39:
39 Barokk og pietisme med en norsk
Page 40 and 41:
43 Barokk og pietisme Staving, navn
Page 42 and 43:
45 Barokk og pietisme Dårlig veika
Page 44 and 45:
47 Barokk og pietisme Kanon fra ver
Page 46 and 47:
49 Barokk og pietisme Dansk kornsku
Page 48 and 49:
51 Barokk og pietisme På samme tid
Page 50 and 51:
53 Barokk og pietisme Forvalteren:
Page 52 and 53:
55 Gårder under Jernverket tidlig
Page 54 and 55:
57 Barokk og pietisme Verksklokken:
Page 56 and 57:
59 Barokk og pietisme Erich Ancher
Page 58 and 59:
61 Lauritz Hvidts hus sett fra bak
Page 60 and 61:
63 Barokk og pietisme Moss: Norges
Page 62 and 63:
65 Sorenskrivere på 1700-tallet: H
Page 64 and 65:
67 Barokk og pietisme All juridisk
Page 66 and 67:
69 «Kattepine», et hus i Storgode
Page 68 and 69:
71 Byfogder på 1700-tallet: Christ
Page 70 and 71:
73 Barokk og pietisme sette seg i r
Page 72 and 73:
75 Barokk og pietisme «Konsumpsjon
Page 74 and 75:
7 7 Barokk og pietisme som hadde vi
Page 76 and 77:
79 . Sølvdåse til snus fra rundt
Page 78 and 79:
Selvstendighet. Med dette dokumente
Page 80 and 81:
81 Barokk og pietisme Møbelkunst i
Page 82 and 83:
33 Barokk og pietisme I sin betenkn
Page 84 and 85:
85 Presten og biskopen: Christian G
Page 86 and 87:
87 Sogneprester og kapellaner på 1
Page 88 and 89:
89 Prostier på 1700 og tidlig 1800
Page 90 and 91:
91 Barn i lek: Utsnitt av Mathias B
Page 92 and 93:
93 Barokk og pietisme Viktige år f
Page 94 and 95:
95 Barokk og pietisme Kongefamilien
Page 96 and 97:
Det første bysegl: I den forste ti
Page 98 and 99:
97 Barokk og pietisme igjen da de f
Page 100 and 101:
99 Barokk og pietisme Veldresset gu
Page 102 and 103:
\ 01 Barokk og pietisme regne med a
Page 104 and 105:
\ 03 Barokk og pietisme Jernverkets
Page 106 and 107:
105 Barokk og pietisme Arbeidstegni
Page 108 and 109:
107 Små damer: Her er tre av Andre
Page 110 and 111:
109 Barokk og pietisme Just Gude (1
Page 112 and 113:
Ill Kjapmannssønn: David Chrystie
Page 114 and 115:
113 Barokk og pietisme vi tidlig p
Page 116 and 117:
\ 15 Barokk og pietisme han og hans
Page 118 and 119:
\ \ 7 Barokk og pietisme Byfogden,
Page 120 and 121:
119 Offiserer: Henrik Jørgen Huitf
Page 122 and 123:
121 Len før 1660. Fogderier på 17
Page 124 and 125:
123 Barokk og pietisme Det ble mang
Page 126 and 127:
125 Barokk og pietisme Torderød an
Page 128 and 129:
127 Barokk og pietisme Herregårds/
Page 130 and 131:
129 Barokk og pietisme Husmannsplas
Page 132 and 133:
131 Barokk og pietisme Det var vans
Page 134 and 135:
133 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 136 and 137:
135 Dødsannonse: Rundt år 1800 va
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
169 Selvforsørgede kvinner i Lære
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
1Q3 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
189 Empireskje: Skjeer med denne fo
Page 192 and 193:
|91 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 194 and 195:
193 En mossekvinne: Karen Resell p
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
215 Borgerkapteiner 1800-tallet: Pe
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
223 Den unge hustru: Sophie Chrysti
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
227 Mor med barn — far med bok: S
Page 230 and 231:
229 Gernerlunden: Henrik Gerner og
Page 232 and 233:
231 Jordeiendomsforhold 1802. i-iE,
Page 234 and 235:
233 Andejakt på Jeløy: Dette utsn
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243: Kråker eller duer? Byens andre seg
Page 244 and 245: 241 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 260 and 261: Eidsvoll 1814: Gregers Winther Wulf
Page 264 and 265: 259 Barnebegravelse: Spedbarndødel
Page 266 and 267: Kapittel III Viktoriatiden: Idyll e
Page 268 and 269: 263 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 270 and 271: 265 Kaptein Strøms kart ble opprin
Page 286 and 287: 281 Selvforsørgede kvinner i 1865
Page 290 and 291: 285 En pott brennevin 1 pott = 1,96
Page 296 and 297: 291 Bedre øl erstatter brennevinet
Page 298 and 299: 293 Krimkrigen: Malakoff ved Mellø
Page 300 and 301: 295 Byfogd og embedsmann: David Vog
Page 308 and 309: QQ3 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 312 and 313: 307 Vansjø med fløtningsdistrikte
Page 326 and 327: 321 Skoleforhold midt på 1800talle
Page 340 and 341: 335 Hus i senempirestil: Dette halv
Page 342 and 343:
337 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356 and 357:
Page 358 and 359:
Page 360 and 361:
Page 362 and 363:
357 Jordeiendomsforhold 1865. Vikto
Page 364 and 365:
Page 366 and 367:
Page 368 and 369:
Page 370 and 371:
Page 372 and 373:
367 Borgerbrev: Sadelmaker Riiser f
Page 374 and 375:
Page 376 and 377:
Page 378 and 379:
373 Oppvigleren: Kanskje hadde Marc
Page 380 and 381:
Page 382 and 383:
Page 384 and 385:
379 Dampskipet «Moss» ble anskaff
Page 386 and 387:
Page 388 and 389:
383 Tollboden: Med kanal fulgte nø
Page 390 and 391:
Page 392 and 393:
387 Moss sett fra Jeløy umiddelbar
Page 394 and 395:
Page 396 and 397:
391 Dronningens sommerresidens: Den
Page 398 and 399:
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
398 Litteratur, kilder og noter Sam
Page 404 and 405:
400 Litteratur, kilder og noter nor
Page 406 and 407:
402 Litteratur, kilder og noter E.
Page 408 and 409:
404 Litteratur, kilder og noter Ops
Page 410 and 411:
406 Litteratur, kilder og noter by,
Page 412 and 413:
408 Stedsnavnregister Stedsnavnregi
Page 414 and 415:
410 Stedsnavnregister Værne kloste
Page 416 and 417:
Personregister Navn som er brukt i
Page 418 and 419:
414 Carlsen, Anders, jernverksarbei
Page 420 and 421:
416 Personregister 291, 302, 338, 3
Page 422 and 423:
418 Motzfeldt, Axel (Arenfeldt) von
Page 424 and 425:
420 Personregister Staalberg, Syver
Page 426 and 427:
7>e (-eanes- Mtt'-(
Page 428:
®é\ •\*3' w$ C\ SM LM. re /•*
show all

Moss bys historie - Moss Historielag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?