Moss bys historie - Moss Historielag

87
Sogneprester og kapellaner på
1700-tallet:
Sogneprest Cock 1704-1 724
Kap. Kierchemoe 1710-1720
Sogneprest Wessel 1724-1733
Sogneprest Grave 1729-1745
Kapellan Rennord 1733-1738
Kapellan Bloch 1739-1741
Kapellan Winther 1742-1763
Sognepr.Windelboe 1745-1762
Sogneprest Schiøthl 762-1765
Sogneprest Friis 1765-1773
Kapellan Barnholdt 1763-1772
Sogneprest Meyer 1773-1782
Kapellan Bennechel 774-1779
Sogneprest Eeg 1782-1790
Barokk og pietisme
forvirre, men viser bare til herrnhuternes intime omgangstone. Fru
von Hiibsch takket også «for al den Kundskab og Oplysning han
har meddelt Mig». På denne tiden ble det også solgt kvekerskrifter
i Moss, i dansk oversettelse. Men særlige spor kan denne impulsen
ikke ha etterlatt.
I 1742 fikk byen så en ny, ung kapellan. Hans Winther het han.
Hva han la vekt på i sine prekener, vet vi mindre om. Men han
virker definitivt mer livsglad enn sine forgjengere. Etter alt å
dømme var han også teologisk sett mer av en tradisjonell lutheraner
enn pietist.
Winther trivdes godt i byen og slo seg til ro. Og selv om han
stundom preket i Rygge og sognepresten holdt høymesse i Moss,
virker det som om delingen av kallet nå festnet seg mer og mer. Fra
Winthers tid av har man derfor et visst grunnlag for å hevde at
Moss og landsognet virkelig hadde fått «sin» prest.
Sabbatssyndere
Pietismens teologer understreket betydningen av et personlig
opplevd gudsforhold. Det kan derfor synes paradoksalt at Christian
VI, pietisten blant de dansk-norske kongene, også brukte
tvangsmidler for å sikre sine undersåtters rette tro. Men det gjorde
han. Han innskjerpet nemlig den gamle sabbatsforordningen.
I den ble det ikke bare understreket at folk skulle holde hviledagen
hellig, avholde seg fra arbeid, drikk og spill. Det var også fastsatt
straff for å utebli fra høymessen uten lovlig grunn, og det hendte at
folk som ikke hadde gått til alters på meget lang tid, ble tiltalt også
for det.
Vi vet ikke hvor stor fremmøteprosent det vanligvis var i kirken.
Det er ingen spor i kirkeboken av nitid besøksstatistikk. På den
annen side hadde folk faste plasser, noe som lettet kontrollen.
Samtidig finnes det flere eksempler fra Moss i Rennords tid som
kapellan, på at straffetiltak ble iverksatt overfor sabbatssyndere.
Det må i alle fall bety at søndagen må ha vært holdt temmelig
hellig.
Årsakene til at enkelte holdt seg borte fra kirken, kan ha vært
mange. Manglende gudstro trengte ikke være forklaringen. Streng
kulde både utendørs og i kirken kunne gi like god grunn til å utebli.
I julehelgen i 1736 synes kirkebesøket å ha vært særlig dårlig. I alle
fall ble det adskillige etterspill etter en av gudstjenestene. Underfogden
var blitt sendt ut på inspeksjon. Ikke i noe hjem fant han
folk beskjeftiget med drikk eller usømmeligheter. Det tjente til hele
menighetens forsvar. I en rekke hus fant han imidlertid at folk lå til
sengs. Han ga seg ikke til å undersøke om de var syke, men godtok
sengen som tilforlatelig forklaring på at folk ikke dro til kirke.
I andre hus fant han både mann og kone hjemme, men
oppegående. Og de leste heller ikke i Bibelen da de fikk besøk. Om