Moss bys historie - Moss Historielag

299 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Vann og gjødsel: Disse politiplakatene
fra 1870-årene forteller at det
var strengt forbudt å vanne sine
hester eller vaske klær i vannpostene
på torget, nordre Bjerg, ved kanalen
eller i Sygehusgaden. Og
gjødsel må man selv frakte bort fra
sitt hus.
f
Rettsvesenet 1797-1887
Høyesterett i Christiania
i
Stiftsoverretten i Christiania,
justitiarius og assessorer
Byfogden i Moss Sorenskriveren
dømmer i Byretten i Moss fogderi dømmer
på bygdetinget
på Gibsund
for branninspeksjon og nattero i byen, også de var voksne, gifte
karer.
De vanligste politisakene gjaldt gatebråk. For fyll og bråk fikk
man vanligvis bare en liten bot, selv om det ofte dreide seg om
gjengangere som Anton Kaffekjæk og Emil Bliksky. Politibetjentene
brukte ofte de folkelige oppnavnene på sine gjengangere, i
stedet for døpenavnet. Det gjorde det kanskje lettere å holde rede
på dem den gang og vanskeligere for oss å identifisere dem i dag.
Satte folk seg til motverge, ble bøtene høyere. Da het det vold mot
politiet, og bøtene ble tidoblet. Uorden i gaten gjaldt imidlertid
både mennesker og dyr: Griser som gikk løse, kunne føre til bot for
eieren. Om hestene drakk av byens vannposter, gikk det på samme
måte.
Sannsynligvis samtalte byfogd Dahl mye med sin nabo og
kollega, landfuten Hans Heiner Grundt, som skjøttet sivile og
politimessige anliggender på en gang både i landsognet, i Rygge,
Råde og Våler. Han var jurist som Dahl, jevngammel med ham og
hadde vært lenger på stedet og var derfor mer fortrolig med
forholdene inne på Moss. Sorenskriveren, Martinius Abildgaard,
bodde rett utenfor byen, på Jeløy, så ham hadde de sikkert også
mye kontakt med. Sorenskriveren hadde sin skriverkarl, og futen
hadde på sin side lensmann Røyem, bosatt på Øre, som sin
nærmeste underordnede, slik Dahl hadde sine politibetjenter.
Om våren og høsten ble det avholdt «ting» på Øre, hvor en rekke
forhold i Moss landsogn og Rygge ble behandlet. Der ble kjøp og
salg, pantebrev og testamenter tinglyst.
De tre embedsmennene sorenskriver, fogd og byfogd hadde
imidlertid ikke bare hverandre å forholde seg til. Stadig fikk de
også henvendelser fra byens fire sakførere, enten med forespørsler
eller klager. Mest fortrolig var nok Dahl med Fredrik August Zahn
Sandberg, for han hadde en periode vært fullmektig for Vogt. Nå
var han imidlertid selvstendig sakfører, i likhet med Peter Elieson
Bredal, Hans Jørgen Motzfeldt Birch og Hans Strand.
Strand nærmet seg de femti, men de tre andre var alle i
tredveårene. Å være sakfører var for mange jurister en fase i livet,
noe de gjorde mens de samlet seg erfaring og alder til å søke de
ettertraktede byfogd- og sorenskriverembedene. Sandberg skulle