Moss bys historie - Moss Historielag

365 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Husmannsplasser i 1865
a) Plasser med jord:
Utsikten og Orkerødplass under
Orkerød
Solberg, Reiertangen under
Reier
Fuglevikplass (2 stk.)
Kjørrebukta under Ås søndre
Levik, Næsplass, Jøvesletta,
Kongshavn (også selveier i
1865), Skallerødbråten og
Kjørrebukta (3 stk.) under
Næs
Røkkin, Raukerød, Ungerholt
(2 stk.) og Broen under Kambo
Grina, Fjellet, Enderødplass
under Gashus
Vanemdalen
Grindvoll, Nybråten, Dammen
under Nore
Krapfoss under Gjerrebogen
Næsenga, Syverenga, Hattevik,
Eikelund, Nordøya under
Dillingøy
b) Plasser uten jord
Krabben, Hoppern (i alt 7
hus) under Torderød
Fiske under Grimsrød
Bergersborg
Kubberødplass (2 stk.)
Fiske under Alby
Killa under Kase
Gjertehytta, Ramberghøyden,
Bråten, Nebba under Ramberg
Kambobukta
Noreødegården
c) Plasser uten navn
3 under Tronvik
2 under Kambo
1 under Kubberød
d) Følgende jord- og skogstykker
var ubebodd i 1865:
Røre og Skallerød på Jeløy,
Kihl, Enderød, Vanemsundet,
Trolldalen, Hellebergene, og
Kolsrød i Vassbygda
likevel ikke konkurrere med de store gårdene på Jeløy eller med
Melløs eller Verne kloster sør for Moss. I 1865 hadde Wankel
rimelig mange hester og kyr, og sådde også korn og poteter, men
hadde ennå ikke fått jordbruket opp på det nivå han kanskje hadde
drømt om. Ignatius Wankel var i 1865 seksti år. Og det skulle da
heller ikke vare lenge før hans sønn Georg, som da var 23 år, fikk
overta gården og sette enda litt mer fart i sakene.
En svenske på Ungerholt
I 1865 bodde det rundt seksti personer på Kambo. Dette inkluderte
familien Wankels tre medlemmer, en losjerende kvinne og et
tjenerskap på syv i hovedhuset. Åtte personer bodde på to plasser
uten navn rett ved gården, 33 personer fordelt på seks plasser med
navn som lå lenger unna. Dessuten bodde det syv personer på
Nøkkeland, som må ha hatt en mer selvstendig stilling, ettersom
han som drev gården, eldstesønn til Gudmund Olsen, ikke ble kalt
husmann, men forpakter.
I Moss landsogn ble hele 27 personer betegnet som husmenn
uten jord i året 1865. De kunne være gårdsarbeidere med eget hus,
slik som Ola «Mand», men kunne like gjerne være arbeidsfolk eller
fiskere som ikke eide den grunn huset deres sto på, men som leide
jord av en annen. På en annen plass som hørte inn under Kambo,
Ungerholt, bodde det åtte personer i 1865. Sven Svendsen, som var
far der i huset, var jevngammel med Ola Larsen og jobbet rett som
det var, sammen med ham, særlig i onnene.
Sven var kommet flyttende fra Sverige med sin kone femten års
tid i forveien, hadde fått plassen av Wankel og straks gitt seg til å
dyrke jord og produsere barn. Nå hadde de satt fem barn til verden.
Likevel hadde familien plass til en losjerende kvinne, fem kyr og en
gris, noe som nesten fikk plassen til å ligne på en liten bondegård.
I Moss landsogn ble i alt 34 familieoverhoder, gifte menn eller
enker betegnet slik som svenske-Sven, som «husmenn med jord».
Og Sven ligner nok langt mer på det man i ettertid vanligvis har
forstått med «husmann» enn Ola Mand. Sven og familien hans
dyrket nemlig sin egen jord. I tillegg hadde de arbeidsplikt hos
Wankel. Men arbeidsplikten var neppe så stor.
I forhold til situasjonen tidligere i århundret kan det se ut som
om forholdene for husmennene nok hadde bedret seg litt. Ubegrenset
arbeidsplikt eksisterte ikke lenger, det vanlige på denne
tiden var mellom tolv og tyve dagers pliktarbeid i året, gjerne
fordelt likt mellom våronn, skuronn, høyonn og potetopptak. For
dette betalte bonden daglønn, men den var symbolsk og meget lav.
Samtidig betalte husmannen en årlig leie for plassen. Den kunne
ligge mellom seks og ti spesidaler, avhengig av om husmannen
dyrket tre —fire eller ti —tolv mål jord. Større enn det ble plassene
sjelden.