Moss bys historie - Moss Historielag
Moss bys historie - Moss Historielag
Moss bys historie - Moss Historielag
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
365 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?<br />
Husmannsplasser i 1865<br />
a) Plasser med jord:<br />
Utsikten og Orkerødplass under<br />
Orkerød<br />
Solberg, Reiertangen under<br />
Reier<br />
Fuglevikplass (2 stk.)<br />
Kjørrebukta under Ås søndre<br />
Levik, Næsplass, Jøvesletta,<br />
Kongshavn (også selveier i<br />
1865), Skallerødbråten og<br />
Kjørrebukta (3 stk.) under<br />
Næs<br />
Røkkin, Raukerød, Ungerholt<br />
(2 stk.) og Broen under Kambo<br />
Grina, Fjellet, Enderødplass<br />
under Gashus<br />
Vanemdalen<br />
Grindvoll, Nybråten, Dammen<br />
under Nore<br />
Krapfoss under Gjerrebogen<br />
Næsenga, Syverenga, Hattevik,<br />
Eikelund, Nordøya under<br />
Dillingøy<br />
b) Plasser uten jord<br />
Krabben, Hoppern (i alt 7<br />
hus) under Torderød<br />
Fiske under Grimsrød<br />
Bergersborg<br />
Kubberødplass (2 stk.)<br />
Fiske under Alby<br />
Killa under Kase<br />
Gjertehytta, Ramberghøyden,<br />
Bråten, Nebba under Ramberg<br />
Kambobukta<br />
Noreødegården<br />
c) Plasser uten navn<br />
3 under Tronvik<br />
2 under Kambo<br />
1 under Kubberød<br />
d) Følgende jord- og skogstykker<br />
var ubebodd i 1865:<br />
Røre og Skallerød på Jeløy,<br />
Kihl, Enderød, Vanemsundet,<br />
Trolldalen, Hellebergene, og<br />
Kolsrød i Vassbygda<br />
likevel ikke konkurrere med de store gårdene på Jeløy eller med<br />
Melløs eller Verne kloster sør for <strong>Moss</strong>. I 1865 hadde Wankel<br />
rimelig mange hester og kyr, og sådde også korn og poteter, men<br />
hadde ennå ikke fått jordbruket opp på det nivå han kanskje hadde<br />
drømt om. Ignatius Wankel var i 1865 seksti år. Og det skulle da<br />
heller ikke vare lenge før hans sønn Georg, som da var 23 år, fikk<br />
overta gården og sette enda litt mer fart i sakene.<br />
En svenske på Ungerholt<br />
I 1865 bodde det rundt seksti personer på Kambo. Dette inkluderte<br />
familien Wankels tre medlemmer, en losjerende kvinne og et<br />
tjenerskap på syv i hovedhuset. Åtte personer bodde på to plasser<br />
uten navn rett ved gården, 33 personer fordelt på seks plasser med<br />
navn som lå lenger unna. Dessuten bodde det syv personer på<br />
Nøkkeland, som må ha hatt en mer selvstendig stilling, ettersom<br />
han som drev gården, eldstesønn til Gudmund Olsen, ikke ble kalt<br />
husmann, men forpakter.<br />
I <strong>Moss</strong> landsogn ble hele 27 personer betegnet som husmenn<br />
uten jord i året 1865. De kunne være gårdsarbeidere med eget hus,<br />
slik som Ola «Mand», men kunne like gjerne være arbeidsfolk eller<br />
fiskere som ikke eide den grunn huset deres sto på, men som leide<br />
jord av en annen. På en annen plass som hørte inn under Kambo,<br />
Ungerholt, bodde det åtte personer i 1865. Sven Svendsen, som var<br />
far der i huset, var jevngammel med Ola Larsen og jobbet rett som<br />
det var, sammen med ham, særlig i onnene.<br />
Sven var kommet flyttende fra Sverige med sin kone femten års<br />
tid i forveien, hadde fått plassen av Wankel og straks gitt seg til å<br />
dyrke jord og produsere barn. Nå hadde de satt fem barn til verden.<br />
Likevel hadde familien plass til en losjerende kvinne, fem kyr og en<br />
gris, noe som nesten fikk plassen til å ligne på en liten bondegård.<br />
I <strong>Moss</strong> landsogn ble i alt 34 familieoverhoder, gifte menn eller<br />
enker betegnet slik som svenske-Sven, som «husmenn med jord».<br />
Og Sven ligner nok langt mer på det man i ettertid vanligvis har<br />
forstått med «husmann» enn Ola Mand. Sven og familien hans<br />
dyrket nemlig sin egen jord. I tillegg hadde de arbeidsplikt hos<br />
Wankel. Men arbeidsplikten var neppe så stor.<br />
I forhold til situasjonen tidligere i århundret kan det se ut som<br />
om forholdene for husmennene nok hadde bedret seg litt. Ubegrenset<br />
arbeidsplikt eksisterte ikke lenger, det vanlige på denne<br />
tiden var mellom tolv og tyve dagers pliktarbeid i året, gjerne<br />
fordelt likt mellom våronn, skuronn, høyonn og potetopptak. For<br />
dette betalte bonden daglønn, men den var symbolsk og meget lav.<br />
Samtidig betalte husmannen en årlig leie for plassen. Den kunne<br />
ligge mellom seks og ti spesidaler, avhengig av om husmannen<br />
dyrket tre —fire eller ti —tolv mål jord. Større enn det ble plassene<br />
sjelden.