Moss bys historie - Moss Historielag

235 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Nordre Jeløy: Utsnitt av det kartet
klokker Horn laget av Moss og Rygge
i 1797. Vi ser at det ikke bodde
folk på Bevøy. Den nordligste bebyggelse
i hele sognet var nettopp
plassene Kongshavn og Hesteløkka.
!! / / r ' t S ff s . «
(- h/c(øcn-*é;'--f gt)
^ •A"
Da Berthe, Halvor og søstrene deres vokste opp, hadde Renneflot
vært en selveiergård. Så hadde ulykkene begynt å ramme dem.
Først døde deres far, Anders Larsen. Han var «falden til døde ... i
Storm ud af sin Baad». Det tvang barna til å gi avkall på gården.
Den 12. juli 1791 gjorde de det. Det angret de sikkert bitterlig
siden. En søster var da gift og flyttet til Nøkkeland, en annen var
gift på Kure i Rygge. De tre yngre søsknene ble imidlertid boende
på «farsgården» med sine familier. Forskjellen var den at de nå ikke
lenger var å regne som bønder. De gikk i stedet under betegnelsen
«husmenn». Det var en skjebne som hadde blitt mange barn av
fattige bønder til del i løpet av de siste tiårene av 1700-tallet.
Åpenbart var det nå Hans, bonden på Nes, som eide noen
gårdparter eller muligens all jord som ble dyrket på Renneflot,
Kongshavn og Hesteløkka. Berthe og søsknene hennes hadde
dermed en viss arbeidsplikt på Nes. Og de var sikkert alle usikre på
hvor lenge de fikk bli og fortsette å dyrke sin jord. Til daglig kan
det likevel se ut til at de levde nesten slik som den gang broren var i
live. Det var imidlertid bare en overgang, skulle det vise seg.
Berthe, Halvor og de andre husmannsfamiliene på Nordre Jeløy
dyrket høy til for for ku og sau. Men de hadde ikke nok korn til eget
forbruk. Samtidig skjøtte de på økonomien gjennom å fiske og med
sesongarbeid på nabogårdene. På nordvestsiden av Jeløy fantes det
også enkelte husmenn uten jord, men de var samtidig skippere
eller skomakere og tjente penger på det. Dermed fikk de midler til a
kjøpe det man aldri fikk nok av — korn.
Husmannsvesenet hadde vært i utvikling på hele 1700-tallet.
Det var likevel først mot slutten av århundret at dette systemet,
forstått som en ny måte å organisere forholdet mellom eiere og
ikke-eiere i jordbruket på, begynte å ekspandere rundt Moss. I
løpet av noen tiår ble det flere og flere husmenn. Det reflekterte
både at det hadde vært befolkningsvekst, og at politikerne i amtet
bevisst hadde stimulert husmannsvesenet.
I denne perioden passerte husmennene bøndene i antall i
strøket rundt Moss. I 1801 var det mer enn halvannen gang så
mange husmannsfamilier som bondefamilier i landsognet. I folketellingen
av 1801 er det 25 bondehusholdninger, mens det nevnes
24 husmannsplasser med jord og 19 plasser «uten jord».
Nær Værlesanden, på jord som egentlig tilhørte Helgerød,
bodde det i 1801 en rekke menn kalt «husmenn uten jord». De var
dagarbeidere, og arbeidet både inne i byen og på gårdene omkring,
etter som sesongene vekslet.
Husmannsvesenet var altså i full blomst i året 1801. Noe stabilt
system utviklet det seg aldri til å bli. Det var i forandring og artet
seg ofte svært ulikt. To menn som begge ble kalt husmenn, kunne
ha en nokså forskjellig arbeidssituasjon. Dessuten kunne en jordlapp
være husmannsplass i en periode, selveiergård i den neste,
eller også kunne jorden bli innlemmet i bondens egen jord. For om
en plass ble ryddet nær bondens egen innmark og ble drevet med