Moss bys historie - Moss Historielag

339 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje':
der. De mente det høye saltinnholdet i Værlebukta kunne komme
til nytte, og ønsket å trekke folk og penger til Moss.
Badet ble anlagt som et interessentskap, og de kondisjonerte på
Moss var kollektive eiere. Som pioner på badefronten fikk Moss ry
over det ganske land. De første ti år ble enestående i badets
historie.
Inne i huset kunne man både ta «strømbad» i vann som var
ledet ned fra Vansjø, ta varme bad med dusj og bade i gytje som var
hentet inn fra Evje. Gjestene kunne hygge seg med bøker eller
konversasjon, sitte på altanen og nyte utsikten eller paradere i den
vakre badehusallé.
Disse første årene var de 28 værelsene alltid fullt belagt i
sesongen. Danserinner og alpesangere underholdt i selskapsrommet,
og i Herbergegården oppe ved kirken ble det gitt soareer
for badegjestene.
Siden ble badets rykte mer tvilsomt. Noen sa at vinden var for
sterk, andre påsto at vannet ikke inneholdt de fornødne mineraler.
En medisinprofessor i hovedstaden uttalte så de knusende ord til
sine pasienter at hvis de ville ha gikt, var det bare å reise til Moss
bad. Dermed ble badets rykte betydelig svekket. Som årene gikk,
ble det bygget bad også andre steder i landet. Da nyttet det lite å
insistere på at Moss bad hadde vært det første i landet.
I begynnelsen av 1860-årene kom det igjen en økende tilstrømming
av gjester til Moss bad. Likevel var direksjonen ikke
fornøyd. I 1864 ble det bestemt å stenge, en beslutning som dog
ikke ble tatt til følge. Imidlertid ble det i økende grad byens egen
befolkning som tok badet i bruk for sine formål.
I Moss mente de fleste at bygningen så prektig ut. At Johan
Sebastian Welhaven hadde ledd litt av husets røde teglstenstak og
sagt: «Se Badet! Det rødmer af Undseelse over sin egen Ubetydelighed!»
Det la man liten vekt på i Moss. Bygningen hadde i alle
fall en fremragende plassering.
Om de besøkende ble færre, hadde Moss by desto større glede av
sitt bad. I mer enn to mannsaldre var badet et markant innslag i
byens liv.
Kaffe og kortspill
I Moss ble det holdt soareer på byens hotell. Og musikklivet var
rimelig godt. Byen hadde guttekor, byorkester og en periode midt i
1860-årene også et lite mannskor. De siste romaner som kom ut,
kunne folk låne på et av byens to bibliotek.
Helga Sundt kan tilføye enda mer om kulturelle og sosiale
aktiviteter i hennes barndoms Moss. Den gjestfrie naturen på Jeløy
og sør for byen lå vel til rette for utflukter og friluftsleker om
sommeren. Det ble arrangert både seilturer og låvedans, finere var
man ikke på det enn at friskt bjørkeløv var pynt bra nok.