Moss bys historie - Moss Historielag

346 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje':
De siste borgerkapteiner:
Peter Tyrholm 1818-1826
Mathias Gude 1818-1826
Jens Ludvig Gerner 1830-1848
J. G. Hermannstorffl 856-1864
Anton Lund 1864-1875
holdt de vakt og deltok i slokningsarbeid. En ren politifunksjon fikk
de også én gang, da de i 1842 ble utkommandert. Noen sagarbeidere
hadde da marsjert ut til Torderød og krevd at David
Chrystie den yngre skulle avskjedige noen svenske arbeidere han
hadde ansatt. Tilsvarende episoder gjentok seg andre steder, blant
annet i Larkollen. I Moss ble borgerkorpset utkommandert, og
dermed stilnet urolighetene der.
Borgerkorpset var militært i sin oppbygning og gjenspeilet
byens sosiale struktur. Under seg hadde borgerkapteinen en premierløytnant,
så en sekondløytnant, en fanejunker og fire underoffiserer.
De andre tredve — førti borgerne, nesten utelukkende
håndverkere, var menige.
Orkesteret ble ledet av byens stadsmusikus eller organist med
støtte av to tamburer. I den tiden Jens Ludvig Gerner var
borgerkaptein, hadde han gjort sitt ytterste for å heve korpsets
status ved å insistere på at flest mulig stilte i uniformer. Men
uniformer var dyrt. Og selv om Gerner villig lånte ut penger til
dem som ville anskaffe seg utstyr, og selv om han ikke var så nøye
på å drive disse pengen inn igjen, lyktes man aldri i noen full
uniformering av korpset.
Gerner ble da også kritisert i avisen for sin uniformsiver.
Dessuten manglet han tålmodighet. Når den nye vernepliktsloven
kom, kunne man så allikevel risikere å måtte skaffe helt nye
uniformer, het det.
Den siste Borgercaptain
På Helga Sundts tid var nok de rent militære funksjoner som
korpset en gang hadde hatt, forsvunnet fra den allmenne bevissthet.
Men øvelsene, dem holdt man fast ved.
Både for gamle og unge i byen ble eksersisen rene festdager. Pa
ekserserplassen var det gjerne reist et stort telt, flaggene ble
plassert foran teltapningen, og der inne ble det solgt forfriskninger,
både for korpsets medlemmer og for andre. Hotellvert Reinsch
viste seg som vanlig som en ildsjel. I borgerkorpset var han
fanebærer. Men samtidig hadde han tid til å selge forfriskninger.
Jens Ludvig Gerner hadde pleid å invitere hele korpset minst én
gang ut til seg på Melløs under eksersisen. Avslutningen av
eksersisen besto i en mønstring for amtmannen med etterfølgende
borgerball. Da pleide medlemmene av begge byens klubber å delta
med sine familier. Da var det virkelig fest!
Helga Sundt husket ellers særlig musikken, uniformene og all
den festivitas som barna forbandt med borgerkorpset. Med særlig
glede mintes hun den mann som skulle bli den siste av byens
mange borgerkapteiner. Det var ingen ringere enn byens laps, den
elegante manufakturhandler Anton Lund.
Når Anton Lund opptrådte i spissen for borgervæpningens