Moss bys historie - Moss Historielag

348 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Alby etter brannen: Så tidløs kom
hovedbygningen på Alby til å se ut
da Michael Sundt lot huset bygge
opp igjen — i mur. Det var hans
kone, Anna Dorothea Peterson, som
plantet lønnetrærne rundt gården.
melken skulle fraktes inn til Moss hver dag. Der ble den levert til
en melkehandler i Storgaden. Dessuten satte man hundre tønner
poteter og høstet kanskje det tidobbelte, som mest ble solgt til
Gerners brennerier.
Korn ble det derimot dyrket langt mindre av. Til sammen ble
det ikke sådd mer enn 25 tønner om året, like mye hvete som rug
og bygg, og en del mer havre. Men én tønne her ga bare fire —fem
foll, det var én årsak til at korn ikke ble prioritert.
Det var nok av annet å gjøre på gården også. Trærne skulle
stelles og hagen holdes i representativ stand. Gårdskarene måtte
nok ta seg av dette også. Sundt selv stilte neppe ofte opp i
arbeidsantrekk. Han nøyde seg med å inspisere og gi direktiver til
sine folk. Sundt levde som en gentleman. Det var jo slik han hadde
villet ha det.
Sundt hadde som arbeidsgiver til sammen syv voksne menn
under seg. Og av de 26 mennesker som kunne sies å ha sitt hjem
ute på Alby, var det bare ni som tilhørte Sundts egen familie. De
andre var tjenerskap og arbeidsfolk eller medlemmer av deres
familie. Det gir et forholdstall på én til tre mellom over- og
underklasse i jordbruket.
Proprietærer og forvaltere
Om man ser forholdene i Moss landsogn under ett, var Alby typisk
for egnen. Sammenlignet både med resten av landet og med andre
deler av Smålenenes amt, lå antallet husmenn og tjenere i jordbruket
rundt Moss klart høyere enn landsgjennomsnittet. At det
hersket klassemotsetninger i landbruket, trådte klarere frem i dette