Moss bys historie - Moss Historielag

74 Barokk og pietisme
Smuglerruter: Om det ble smuglet
mye til Moss på 1700-tallet, var
nok Larkollen en enda mer yndet
smuglerhavn. Der var det færre
tollansatte og bedre havneforhold.
At Larkollen spilte en sentral rolle i
sjøfarendes bevissthet, fremgår av
dette utsnittet fra Christian Løwes
kart fra 1740-årene.
Det var neppe tollkontrollør Calmeyer selv som var kommet på
sporet av småbåtene. Han hadde sine assistenter, røyerter, som de
ble kalt. De rodde rundt i skjærgården på inspeksjon og dro sågar
på regulære husundersøkelser om det skulle vise seg nødvendig.
Calmeyer var å regne som embedsmann. Han skulle overvåke
innførselen mer generelt.
Formelt var han ikke knyttet til byen Moss, men siden han nå
var bosatt der, ble det byfogden som senere fikk med tollsvindel- og
smuglersakene å gjøre dersom det skulle reises påtale.
Nå sto Calmeyer, midt på natten, oppi en opphopning av varer,
ren luksus alt sammen, sammenlignet med hva vanlige folk pa
Moss hadde tilgang til, eller hva kjøpmennene førte i sine kramboder.
Og varene var åpenbart tenkt til privat forbruk hos Hvidt.
Hvorfor var de så ikke innført på lovlig vis? Hvordan kunne en av
byens spisser gi seg i kast med gemen smugling?
Forklaringen på det som hadde skjedd, er flersidig. Avgiftene på
innførsel av luksuspregede varer lå for det første så høvt at det ble
uvanlig dyrt å innføre dem. Selv rikfolk som Lauritz Hvidt syntes
de ble for dyre. Og vanlige folk kunne ikke drømme om å kjøpe vin,
utenlandsk brennevin, nøtter eller gryn.
I Norge hadde man siden 1500-tallet stort sett inndrevet
utførselstoll, først og fremst på trelast. I løpet av 1600-tallet hadde
kongen og hans nye embedsverk så i tillegg begynt å skattlegge
både innførsel, omsetning og utførsel.