Moss bys historie - Moss Historielag

334 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje':
Nyrokokkoskje: Fra 1840-årene
fikk norske sølvskjeer ofte en egen
forsiring på skaftet som minnet om
europeiske skjeer et hundre år tidligere.
Hos oss ble disse skjeene karakteristiske
for nyrokokkoen. Denne
skjeen er kanskje blant de aller
første av den nye typen som ble
laget i Moss. De er datert 1839 og
muligens laget av sølvsmeden Lars
Marensius Morch, som virket i
Moss i de årene.
Moss tilknytning til håndverk, slik som skreddersvennen Bernardo
Colombosønn i Konggaden.
Bernardo var alt annet enn en peppersvenn. Han var gift og
hadde fått seg tre barn i Moss. Blant skreddere og innen enkelte
andre håndverk var det imidlertid ikke altfor vanlig å gifte seg.
Halvparten av de voksne skredderne og hele nitten skomakere i
Moss var ugifte. Barberer Below var skilt, og begge byens buntmakere
var ugifte. Det samme var den ene hattemakeren, to
sadelmakermestre og to bakermestre.
Blant smeder, snekkere og murere var situasjonen den motsatte.
Der var de gifte menn i klart flertall. De håndverkerne som ikke
hadde vandret særlig omkring, hadde en større tendens til å gifte
seg.
Hva skyldtes så all denne mannlige ugifthet innen visse av
håndverkene? Var det damene som ikke ville ha håndverkere, eller
var det disse håndverkerne som selv ikke ville gifte seg?
Årsakene kan vi bare spekulere over. En delforklaring ligger i at
det ikke alltid var særlig utkomme å hente innen enkelte av
håndverksfagene. En annen åpenbar delforklaring ligger i selve
den håndverksfaglige tradisjon. Fra gammelt av hadde det ikke
vært tillatt for håndverkere å gifte seg før de slo seg ned som
mestere. Med opphevelsen av laugsvesenet endret denne «loven»
seg, som så mye annet. Tradisjonen så imidlertid ut til å holde seg
allikevel!
Kanskje var det nettopp det omflakkende håndverkerlivet, reisingen
gjennom mange land, som hadde gjort disse mennene
«uavhengige». Eller kanskje var det nettopp fordi de ville ha
uavhengighet, at de valgte seg et yrke som gjorde dem rotløse?
Håndverksfag i oppløsning
Selv om det bodde ekstra mange håndverkere i Konggaden og på
Radet, hadde ikke byen noe egentlig typisk håndverksstrøk. Skreddere
og snekkere bodde over hele byen, fra Værlen til Krogsvold,
og de så ut til å dominere, tallmessig, i borgerkorpset, i klubben
«Harmonien», ja i de fleste aktiviteter i byen. Det formelig krydde
av håndverkere i Moss!
Ved siden av skreddere og skomakere var smeder og snekkere
den gruppen av håndverkere som det var flest av i Moss. Byen
hadde plass til 21 smeder og 43 snekkere, foruten tre hjulmakere,
tre kobberslagere, tre blikkenslagere og en gjørtler. Byen hadde
dessuten to hustømmermenn, en «gråstensmurer», en byggmester
og en bygningsarbeider, en glassmester, en stensetter og tolv
murere.
Å trekke nøyaktige grenser mellom håndverkere og arbeidere i en
tid hvor de fleste arbeidere var fagarbeidere, samtidig som håndverksfagene
hadde gjennomgått en viss oppløsning, er vanskelig.
De enkelte håndverksfag forandret seg nå raskt, i tråd med alle