Moss bys historie - Moss Historielag

240 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Bondestue: Dette er ingen husmannsstue!
Her er både bilder på
veggen og bøker på bordet. Men på
Vanem kan det ha tatt seg ut omtrent
slik da Walbor bodde på gården.
Mads Ellingsen Vanem var enkemann i halvannet år. Så giftet
han seg om igjen. Og nå var det han som valgte en hustru som var
langt yngre enn ham. Heller ikke det ble det barn av! Det han og
Walbor hadde gjort, gjorde nå han og Ellen. De satte opp kontrakt
om at lengstlevende skulle overta det hele. Så døde Mads også. Og
han var den siste beboer som nedstammet fra den gamle slekten på
gården.
I mellomtiden var Ellen blitt eldre. Og nå var det hennes tur til å
ta seg en ung husbond. Det ble Anders Larsen fra Tørfest i Vestby.
Da han kom til Vanem, i 1821, kom en helt ny slekt til gården.
Så stor aldersforskjell mellom ektefellene som den vi har sett på
Vanem, var ikke altfor vanlig. Men det var mer utbredt enn i dag,
og om det først var innarbeidet en stor forskjell, ble det lett til at
den gikk i «arv» fra ett ektepar til et annet. Verken Mads, Ellen
eller Anders Tørfest gjorde noe som ble ansett som uvanlig i
samtiden, da de giftet seg med en som var alt annet enn jevngammel.
Tvert om, de hadde alle handlet klokt, sett med samtidens
øyne.
Den eneste som hadde oppført seg unormalt, var Walbor, som
hadde ventet så mange år med å gifte seg.