Moss bys historie - Moss Historielag

275 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Arbeiderne ti år etter: Denne arbeidsstokken
er avfotografert i slutten
av 1870-årene og er det første
gruppebildet vi har av arbeidere
hos M. Peterson & Søn. I denne
gruppen er det irnidertid mange av
karene som tidligere helt sikkert
hadde arbeidet ved Moss jernverk.
å gjøre på dagtid. Han hadde mange år tidligere kommet fra
Sverige for å søke lykken ved Bærums jernverk. Og en gang etter
1810 hadde han der funnet seg både arbeid som smed og en hustru.
Sin første sønn fikk han i 1820. Siden kom barna på løpende bånd.
Både Bærums verk og Moss jernverk hadde i Rosenbergs
ungdom hatt samme eier, grev Herman Wedel Jarlsberg. Han
hadde skaffet seg Verket på auksjon i 1826, men hans kone var
niese av Bernt Anker og hadde vært blant arvingene. Grev Wedel
hadde siden vært tvunget til å drive kanonstøperiene med underskudd,
for ellers måtte han innløse noen lån til staten.
Enda han slet tungt med økonomien, gikk grev Wedel i gang
med moderniseringer. Ny masovn hadde man fått så tidlig som i
1824, nå fulgte nytt valse- og smelteverk. Med moderniseringene
fulgte behov for ny arbeidskraft i Moss.
På mange måter ble de to jernverkene drevet sammen. Hovedkontoret
lå ved Bærums verk, og mesteparten av produksjonen ble
også sendt til Bærum. Det var naturlig å vurdere arbeidskraftsituasjonen
ved de to verkene under ett også. Det var derfor Rosenberg i
1833 var blitt anmodet om å flytte fra Bærums verk til Moss, hvor
de trengte mer folk. Han gjorde som han fikk beskjed om, og flyttet
til Moss med kone og fire barn.
At fagarbeidere som smeden Rosenberg og mange andre også
var spesielt innkalt til Moss, betydde likevel ikke at det ble altfor
mye å gjøre for alle de nyansatte. De første årene etter at
Rosenberg kom til Moss, ble han gående uten særlig mye å gjøre.
I perioden 1836— 1840 var masovnen ved Jernverket ute av drift i
tre hele år. Men arbeiderne fikk både penger og mat. Grev Wedel