Moss bys historie - Moss Historielag

214 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Det er all grunn til å tro at det var langt flere enn de fjorten
offiserene som ble savnet da korpset forlot byen. Det var sikkert
flere som savnet de menige soldatene. De som savnet dem, var ikke
like skrive- og taleføre. Det var nok mange unge piker på Moss som
ble truffet av et hårdere støt enn denne mossianske poet da
soldatene forlot byen. Disse bitre tårene måtte de imidlertid holde
for seg selv.
Så gikk det fem år. Plutselig, sent i februar, nettopp i året 1801,
kom det melding om at Jegerkorpset var ventet tilbake til Moss
igjen. Det meldte seg sikkert heftig hjertebank over hele byen. Men
gleden ble kortvarig. I juni samme år forlot korpset byen for annen
gang.
Jegerkorpset kom imidlertid atter til byen, i årene 1807 og 1808,
denne gangen delvis forlagt i Rygge og på Jeløy.
Dragonene fra Vassbygda
På en plass under Nore bodde det i 1801 en 23 år gammel
husmann som het Ole Thoresen. Han bodde sammen med sin mor
og en tjenestejente. På Vanem gård bodde det en tjenestekar på 32
år som het Peder Nielsen. Gården hadde flere tjenestefolk, for på
Peders innsats kunne man ikke stole hundre prosent. På plassen
under Nore måtte de to kvinnene av og til klare seg selv. Både Ole
og Peder hadde også plikter vis-å-vis sitt regiment. De var dragoner.
På Nøkkeland og på Grimsrød på Jeløy fantes to tjenere i
samme situasjon som Peder, en husmann på Nøkkeland var også
dragon. På Dillingøy gård bodde det en ung mann med andre
militære forpliktelser, han var «nasjonal soldat» når han ikke
gjorde tjeneste på gården. På tre gårder på Jeløy bodde husmenn
og tjenere som også var soldater.
Saken var at hærsystemet i Norge mot slutten av 1 700-tallet var
i endring. Bondehæren var delvis under avvikling, og det var i
stedet i ferd med å utvikle seg et blandet militærsystem, der
vervede og utskrevne soldater eksisterte side om side.
Hæren besto nå i langt større grad enn tidligere av profesjonelle
hæravdelinger, slik som Jegerkorpset. Disse yrkessoldatene var
imidlertid behørig understøttet av utskrevne mannskaper. Utskrivningen
belastet de ulike strøk i Norge ulikt. Og Smålenenes
strategiske posisjon ved grensen mot arvefienden, Sverige, førte til
at disse strøk av landet ble hardest rammet av militærordningen.
Utskrivningen av soldater rammet ikke bare de ulike strøk av
landet ulikt. Den rammet også sosialt ulikt. Byene var unndratt fra
å delta i forsvaret av landet. Folk i Moss kunne derfor ikke
utskrives. Heller ikke ble sønner av adelsmenn, embedsmenn eller
større bønder innkalt. Postbønder og lensmenn og farløse bondesønner
unngikk også plikten. Rike bønder kunne på sin side sende