Moss bys historie - Moss Historielag

216 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
verksmestre som han hadde tillit til. Vanlige arbeidere og håndverkersvenner
var ikke med i korpset. De hadde jo ikke borgerskap i
byen. Etter tidens tenkning var det derfor utenkelig at de skulle
delta i forsvaret av byen. Det var jo ikke «deres» by.
Om borgerne i Moss hadde en lovbestemt plikt til å ha et
borgerkorps, er det ikke dermed sagt at korpset alltid fungerte like
godt, eller at det hadde særlig høyt aktivitetsnivå. Peder Herfordt,
som var kaptein i 1780-årene, klaget titt og ofte over problemer
knyttet til å få borgerskapet til å møte til mønstring. Kanskje syntes
mange av håndverkerne at korpset kastet bort tiden? På den annen
side kan ikke den tid som gikk med til mønstring, ha representert
noe stort økonomisk tap, for borgerkorpset hadde sannsynligvis
kun øvelser noen dager i august måned, slik som militæravdelingene
på landsbygda.
Et problem for mange var imidlertid at øvelsene foregikk for
alles åsyn. Dermed kunne hvert barn i byen se hva slags våpen og
hva slags uniform man hadde råd til.
Bybildet i Moss bar i 1801 sterkt preg av uniformer. De
profesjonelle militære i Jegerkorpset hadde sine uniformer, og
embedsmennene hadde sine. For en ærgjerrig håndverksmester
kunne opptak i borgerkorpset gi også ham anledning til å funkle
litt. For underoffiserene var det påkrevd med hatt, epåletter, sabel
og annet utstyr.
For de menige var slikt utstyr en frivillig sak. Noen skaffet seg
like fullt sitt utstyr med glede. Andre følte slett ikke at de hadde råd
til dette.
Mot slutten av 1700-tallet fikk byborgerne økende innflytelse
over administrasjonen av byen generelt. Og parallelt med dette ble
også borgerkorpset delvis demokratisert. Nå begynte de å velge sin
egen borgerkaptein. Peder Winge overtok etter Herfordt og fungerte
som leder gjennom hele 1790-årene. I 1801 var det han som
ledet borgervæpningen, men han samarbeidet nært med sin bror.
Om korpset muligens hadde et lavt aktivitetsnivå på slutten av
1700-tallet, som var en fredelig tid, er det åpenbart at det fra
København ble truffet tiltak for å høyne aktivitetsnivået etter hvert
som Napoleonskrigene utviklet seg. Da ble reglementene for
borgerkorps innskjerpet fra København. I hvilken grad man
egentlig fulgte opp disse tiltakene i Moss, er imidlertid uklart.
Ball med forviklinger
« Det er grunn til å rose både gjestfriheten og den dannede
omgangstone som hersker i selskapslivet i Moss.» Det skrev en av
tidens verdensborgere, den bereiste grev Vargas Bedemar, etter et
besøk i Moss. Den engelske forfatterinnen Mary Woolstonecraft
besøkte Moss på samme tid og var av nøyaktig samme oppfatning.
Greven mente at dannelsen skyldtes utenlandshandelen. Og siden