Moss bys historie - Moss Historielag

67 Barokk og pietisme
All juridisk kompetansestrid var likevel ikke over med det.
Byfogden var ennå ikke tilfreds med sin stilling. Fortsatt beholdt
Fredrikstad en slags administrativ overhøyhet over Moss. Om
byfogden hadde felt en dom i en sak, gjentok det seg altfor ofte at
dommen ble overprøvd i Fredrikstad. Og det førte både til en
tidkrevende saksgang og til ekstra utgifter for borgerskapet, mente
Schiøth. I 1740-årene skrev Christian Schiøth derfor en rekke
ganger både til stiftamtmannen på Akershus og til kongen i
København i håp om å bringe orden i det uklare kompetanseforhold
mellom byfogden i Moss og magistraten i Fredrikstad.
Schiøth hadde til hensikt å bli utnevnt til magistrat i tillegg til
byfogd. Dermed ville han få flere inntekter. Men samtidig ville han
skaffe Moss full selvstendighet. «Her bliver doc icke andet end et
Uover Windeligt Had imellem os, og Indbyggerne med unødige
bekostninger indcommenderet, da det er uforligt at den Eene
Magistrat skal kiende paa dend Andens Domme.»
Men dette kom Schiøth ingen vei med. Fulle rettigheter hadde
Moss derfor fortsatt ikke.
Hustukt og offentlig straff
I egenskap av byfogd var Christian Schiøth dommer i byretten,
eller på bytinget, som man ennå kalte det. Og retten ble holdt på
«tingstuen» hver mandag. Byen eide ikke selv lokaler. Vi vet derfor
at lokalene var leide, men vet ikke nøyaktig hvori byen bytinget ble
holdt tidlig i århundret. Kanskje samlet man seg til å begynne med
rett og slett hjemme hos Schiøth?
Når Schiøth skulle behandle en alvorlig volds- eller drapssak,
ble saksgangen omfattende og vitnene mange. Og prosessen kunne
gå over både uker og måneder innen byfogden avsa sin endelige
dom.
Det kan virke som om Schiøth brukte særlig mye tid og avsa
særlig strenge straffer tidlig i sin embedskarriere. Vi kjenner for
eksempel godt til en sak fra 1722. Den strakte seg over et uendelig
antall måneder.
En sen høstkveld hadde en gruppe håndverkere og småkjøpmenn,
noe fordrukne, samlet seg hjemme hos den ene av dem. Han
losjerte hos en enke. En av svirebrødrene het Niels Stabel og var en
mann med posisjon i byen. Han var kjøpmann med egen sjøbod og
hørte med blant dem som et par år i forveien hadde skrevet til
kongen og søkt om bystatus for Moss. Stabel fant det utpå natten
for godt å legge seg i enkens seng. Da hun ba gjestene om det,
lyktes to av festdeltakerne imidlertid i å få ham ut av sengen, få
klærne på ham og få ham hjem til seg selv.
En kamerat av mannen og Stabeis kone prøvde så i fellesskap å
få av ham klærne igjen og stable ham til rette i sengen. Niels Stabel
satte imidlertid slett ikke pris på denne hjelpen og gikk til angrep