Moss bys historie - Moss Historielag

293
Krimkrigen: Malakoff ved Melløs
og Balaklava ved Orkerød var to
utsiktspunkter som ble reist som
minner og symboler på den velstand
krigen mellom stormaktene
brakte familien Gerner på Moss,
som holdt seg nøytrale.
Viktoriatiden: Idyll eller bakevje}
Balaklava. 8. september året etter ble Malakoff erobret. Det var en
seier for vestmaktene, men også den var dyrekjøpt.
Hos Gerner interesserte man seg sterkt for krigen og reiste to
minnesmerker for å vise dens betydning for all verden. To utsiktspunkter
på Melløs og Orkerød fikk derfor navn etter slagstedene
Malakoff og Balaklava. Det hadde ingen ting med Florence
Nightingale og de syke å gjøre. Det var snarere høykonjunkturen
og sin egen økonomiske suksess Jens Ludvig Gerner feiret. For krig
ute brakte, som så ofte, rikdom hjemme for de nasjoner — og
firmaer — som holdt seg nøytrale.
I likhet med tidligere tider hersket det en nær sammenheng
mellom kornhandelen og trelasthandelen i Moss. Nå var sagbruksprivilegiene
blitt opphevet. Og det førte til vekst i kornhandelen.
For nå ble det igjen mer lønnsomt for bøndene å satse på
skogsdrift. Dermed brukte de mer tid på skogsdrift og tømmerkjøring
og kuttet ned på korndyrkingen. I neste omgang førte det
til kornbehov og økt profitt for dem som importerte. Samtidig
endret etterspørselen seg her hjemme. Folk begynte å konsumere
mindre bygg og havre og mer rug. Og hvete, som hadde vært et
rent luksusprodukt, kom for alvor inn på markedet. Og hjemmeproduksjonen
var langt fra tilstrekkelig, verken for rug eller
hvete.
I slutten av 1840-årene hadde det vært ti møller i Moss, og de
malte 42 000 tønner pr. år. Den gang dreide det seg nesten
utelukkende om innenlandsk korn. Selv om noe av kornet var
fraktet med skip, så var det bare over fjorden fra Jarlsberg.
Så ble Stormøllen, som Gerner eide, modernisert, og noe senere
Dyre mølle. Særlig ble rense- og sikteprosessen mye bedre. Dessuten
fikk man franske kvernstener i stedet for de gamle norske.
I annen halvdel av 1860-årene er det nesten ikke lenger tale om
brennerier i amtmann Sibberns beretninger. Nå var det korn-