Moss bys historie - Moss Historielag

395 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Den gamle gravlunden: Byens eldste
gravlund lå i parken midl i
byen. Alt i 1832 begynte man å
bruke en del av Værlebakkløkken
helt sør i byen som kirkegård. Men
den gamle gravlunden fortsatte å
bestå som en slags æreskirkegård.
I 1884 ble den brukt siste gang,
men gravene ble bevart i mange
tiår senere, som et minne om «det
gande Moss».
Mange av menneskene som har
vært omtalt i denne boken, lå begravet
nettopp på denne kirkegården.
Dette fotografiet stammer antagelig
fra rundt 1920. Da var det
blitt satt opp en musikkpaviljong i
gammel stil ved kirkegården.
Året etter samlet Moss borgerkorps seg for aller siste gang. Også
denne gang var det i rent honorært øyemed. I langsomt tempo ble
det båret en kiste over torget mot æreskirkegården. Bymusikantene
spilte en sørgemarsj. Alle hadde husket sine bandolær. Nå fulgte
korpset sin siste borgerkaptein, manufakturhandler Lund, til den
evige hvile.
Både brødrene Gerners fall og nedleggelsen av borgerkorpset i
Moss kan ses som symbolske tegn på at en æra var over i Moss bys
historie. Mer håndfaste uttrykk for den vesentlige forandringen
som foregikk, var overgangen fra jernverk og trelasteksport til
celluloseproduksjon og verftsindustri.
I årene etter 1880 opprant så en ny tid i Moss, den moderne
industrielle kapitalismens epoke. Handelsaristokratiets tid var
omme, de nye menn meldte seg, industrikapitalismens tid var inne.
Den organiserte arbeiderbevegelsen meldte seg også på banen.
Men mest av alt inkarnerte Johan Nyquist og Helly Hansen den
nye tid. Moss beveget seg da vekk fra idyllen — og ut av bakevjen
på samme tid. Igjen begynte byen å vokse. Alt forandret seg i Moss.
Husene, gatene, klærne, menneskene, lukten. Men det er en annen
historie.